Samfunn og økonomiMål- og resultatstyring (MRS) er en metode eller systematisk fremgangsmåte som brukes av staten i Norge. Metoden er inspirert av styring og prinsipper i privat sektor. Mål- og resultatstyring ble pålagt alle statlige virksomheter i 1996. MRS som styringsprinsipp er nedfelt i økonomiregelverket § 4. Hva mål- og resultatstyring innebærer og hvordan systemet praktiserer er essensielt for å forstå statlig styring i Norge. Mål- og resultatstyringen håndheves av Direktorat for økonomiforvaltning (DØF)
Mål- og resultatstyring forbindes gjerne med New Public Management – som er et sett med styringsprinsipper for offentlig virksomhet som har blitt innført for å effektivisere det offentlig med styringsmekanismer som skal få det offentlige til å ligne mer på privat sektor.
«Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.» var hovedformålet med NAV-reformen, vedtatt i Stortinget for 20 år siden og iverksatt fra 2006. Arbeidslinja står helt sentralt i reformen, men arbeidslinja har også en lengre historie og til dels andre uttrykk enn i NAV-reformen. Har vi lykkes med NAV-reformen og arbeidslinja?
I 2016 fikk vi, etter mange års debatt og flere nedstemte forslag, en bestemmelse om kommunalt selvstyre i § 49 i Grunnloven: «Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer». Men hvordan kan vi følge opp denne forpliktelsen i praksis?
I Norge er det omtrent 229 000 lederstillinger. Ifølge Statistisk sentralbyrå (2023) har vi fått 70 000 flere ledere de siste ti årene. Mens arbeidsstyrken har vokst med 9 prosent, har antallet ledere økt med 41 prosent. I 2011 var det femten ansatte per leder, i 2021 omtrent elleve. Det er en vekst som også har gjort seg gjeldende i offentlig sektor.
Vi lever i et av verdens rikeste land. Derfor er det et paradoks at vi velger å stenge sykehusavdelinger for å spare, legge ned sykehjem fordi kommuneøkonomien ikke strekker til eller legge ned lokalsykehus fordi det er mer «lønnsomt» å sentralisere. Nå i 2024 er situasjonen som i 2015, at akuttfunksjoner og fødetilbud i lokalsykehus flere steder trues med nedleggelse.
Gudmund Hernes og Øyvind Østerud er to av Norges mest sentrale samfunnsforskere, og de har tidligere ledet hver sin omfattende utredning om makt i Norge. Her diskuterer de hva som ville være aktuelle temaer for en eventuell ny maktutredning, og ulikhet er høyt oppe på lista.
23. oktober 2024 vedtok fylkestinget i Innlandet, til tross for massive protester fra innbyggerne, å legge ned den videregående skolen i Lom. Utgangspunktet er at fagfolk og kommunedirektører anslår hvor mange elever kommunene vil ha framover, og tilpasser skolestrukturene etter dette. Men når man nedlegger en videregående skole, vil naturligvis folketallet rundt skolen synke.
Offentlige myndigheter i Norge kjøper varer og tjenester for nesten 800 milliarder kroner i året. Disse midlene kunne vært brukt til å vri samfunns- og næringsutviklingen i en mer bærekraftig retning gjennom i større grad å etterspørre lokale varer og tjenester.
Fanny Voldnes er ny ansvarlig redaktør av Samfunn og økonomi fra nummer 1/2024. I sin leder i denne utgaven setter hun søkelyset på hva som har skjedd med styringen av offentlig sektor etter de mange reformene som er gjennomført i Norge siden 1990-tallet, ikke minst de mange såkalte markedstilpasningene av offentlig sektor.
Helseforetaksreformen ble gjennomført i rekordfart i 2001. Et av de grelleste resultatene er at attraktive psykiatriske parksykehustomter legges ut for salg for å skaffe egenkapital til nye moderne storsykehus. Per dags dato er 13 av landets 17 psykiatriske parksykehus solgt eller planlagt solgt.