Samfunn og økonomi
Morten HarperMorten Harper (f. 1973) er jurist og utredningsleder i Nei til EU, redaktør for Nei til EUs skriftserie Vett og spaltist i Klassekampen. Han er utdannet cand.jur. ved Universitetet i Oslo samt delemner i medievitenskap ved samme universitet. Harper er dessuten lokalpolitiker for SV, representant i Stjørdal kommunestyre, og har i perioden 2019–2023 vært medlem av kommunens kontrollutvalg.
Noen tidligere publiseringer:
Artikkel Har EU åpnet handlingsrommet i EØS? Altinget 11.12.25, https://www.altinget.no/eu/artikkel/har-eu-aapnet-handlingsrommet-i-eoes
Artikkel Oslo’s new parliament – what will flashpoints with EU be? EUobserver 30.09.25, https://euobserver.com/news/ar9db014fd
Pamflett (redaktør). EUs energiunion og fjerde energipakke, Nei til EUs skriftserie Vett nr. 1/2025, https://neitileu.no/aktuelt/vett-1-2025-eus-energiunion-og-fjerde-energipakke
Bokanmeldelse Krigen som endrer alt, Prosa nr. 6 2022, https://prosa.no/kritikk/krigen-som-endrer-alt
Artikkel Vi kan stå foran en rettslig ryddesjau av de sjeldne, Rett24.no 22.10.20. «Vi kan stå foran en rettslig ryddesjau av de sjeldne» – Rett24
Pamflett EØS setter suvereniteten i spill, Nei til EUs skriftserie Vett nr. 1/2018, Vett 1-2018: EØS setter suvereniteten i spill – Nei til EU
Artikkel Kritikk av medienes EU-dekning, Anti-festskrift til Norsk Presseforbunds 100 års-jubileum, IJ-Forlaget 2010.
Kontakt Morten Harper:
morten.harper@neitileu.no
Vannkraft dominerer norsk kraftproduksjon og har lave produksjonskostnader. Likevel betaler vi europeiske kraftpriser som er tungt påvirket av dyr kraftproduksjon fra kull, gass og atomkraft i EU.
Les intervjuet med Kjetil Lund, direktør i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) og Jørund Hassel, sentralstyremedlem i Pensjonistforbundet og tidligere distriktssekretær i LO Stat.
Dagens tilknytningsplikt i energiloven, som gir rett til nettilknytning etter prinsippet «førstemann til mølla», har store svakheter i en situasjon med økende knapphet på nettkapasitet og kraft. Kan et konsesjonssystem for store kraftforbrukere kan være et bedre alternativ, etter mønster av konsesjonsbehandling for kraft- og nettutbygging? Et slikt system vil muliggjøre prioritering basert på samfunnsnytte, forsyningssikkerhet, klimaeffekt og arealbruk, og gi større forutsigbarhet og helhetlig styring.
I de fleste store byene i Europa ser vi at boligprisene har økt kraftig de siste årene, og det er mangel på boliger. Dette er bakgrunnen for at EU-kommisjonen nå arbeider med en boligpolitisk plan. Tjenestedirektivet setter et forbud mot «kvantitative restriksjoner». Det kan hjelpe Airbnb og lignende leieplattformer med å stanse reguleringer som vil begrense bruken av plattformen. Dette er problemer som en ny boligplan må ta tak i hvis EU skal komme nærmere et inkluderende boligmarked.
Siden juli 2023 er kommunene planmyndighet for vindkraftanlegg på land, og det skal foreligge en kommunal planavklaring for et vindkraftanleggs lokalisering før det gis konsesjon. Hva kan en innføring av regelverket i EØS-avtalen bety for norske kommuners vetorett i vindkraftsaker, konsekvensutredning og forsvarlig saksbehandling?
Kommunene er spydspissen i velferdssamfunnet vårt. Det er derfor avgjørende at det er lokalpolitikere som beslutter og styrer kommunene. Det er et betydelig større handlingsrom innenfor EØS enn det skapes inntrykk av fra en del eksperter på området og i mange av mediene.