Kategori: New Public Management

TEMA: NEW PUBLIC MANAGEMENT I SAMFUNN OG ØKONOMI

New Public Management (NPM)

NMP er en rekke styringsprinsipper for offentlig sektor som er kjennetegnet ved at de har som mål å effektivisere offentlig sektor ved å forsøke å få den til å ligne mer på privat næringsliv.

Vi har innført en rekke prinsipper som kan sies å være et utslag av  New Public Management i norsk offentlig forvaltning, som for eksempel helseforetaksmodellen og mål- og resultatstyring.

New Public Management blir ofte sett på som et utslag av 80-tallets nyliberalisme som Margareth Thatcher og Ronald Reagan spesielt var eksponenter for. Mye av tankegangen er imidlertid langt eldre og den kan ikke egentlig sees på som rent liberalistisk i og med at den inneholder veldig mange og tydelige elementer av venstreorientert planstyring.

New Public Management kan ikke egentlig betegnes som en ideologi, selv om tankene som ligger bak ligner. NPM representerer heller ingen enhetlig teoretisk tilnærming til offentlig styring, men er snarere fellesbetegnelse for en rekke tiltak, prinsipper og metoder for organisering og styring av offentlig virksomhet.

NPM-tiltak vi har i Norge i større eller mindre grad:

Mål- og resultatstyring (MRS)
– Ostehøvelkutt eller avbyråkratiserings- og effektivisering (ABE)
Konkurranseutsetting
– Internfakturering og internprising også kalt horisontal samhandel.
– Stykkprisfinansiering /innsatsstyrt finansiering (ISF)
– Privatisering
– Bestiller-utørermodeller
– Foretaksorganisering av offentlig virksomhet
– Incentivordninger og belønningssystemer
– Flat struktur og organisering i mindre resultatenheter
– Profesjonell eller enhetlig ledelse
– Standardisering med «best practices» og Key Performance Indicators (KPI)

Helseforetaksmodellen og samhandlingsmodellen er konkrete eksempler på New Public Management i den offentlige helsetjenesten.

Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for fagtidsskriftet Samfunn og økonomi

Reformer og resultater

Av og til tenker jeg at reformbudskapet er skrevet av markedsføringseksperter og ikke av en nøktern forvaltning og ansvarlige politikere. Så stortingspolitikere: Forlang seriøse og gode utredninger når nye reformer gjennomføres, og ha ikke for mye frykt for å rette opp forhold når reformer ikke blir som lovet, skriver Bjarne Jensen.

New Public Management - Johan Reisang - Samfunn og økonomi 1/2022

Monstermaskinen New Public Management

New Public Management (NPM), eller ny offentlig styring, er inspirert av kapitalismen i privat sektor der ansvaret deles opp og fragmenteres. Denne monstermaskinen ble født i Storbritannia på 80-tallet. Thatcher og Reagan startet det. Tony Blair og Jens Stoltenberg videreførte initiativet. De største partiene i Norge innførte NPM med stor entusiasme.

Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for fagtidsskriftet Samfunn og økonomi

Finansiering av offentlige velferdsordninger

Et av de viktigste spørsmålene vi står overfor i vårt land er: Hvordan skal vi utvikle og finansiere våre fellesgoder? Hvorfor mangler regjeringen handlekraft i spørsmål som er avgjørende for husholdningers og bedrifters økonomi? Det kan gå svært dårlig om regjeringen bare fortsetter å administrere systemer velgerne forventet de ville endre. Det er farlig å forespeile en politikk og så ikke følge den opp.

Gir dagens årsregnskap nyttig informasjon om sykehus – og for hvem? Fanny Voldnes - Samfunn og økonomi 2/2021

Gir dagens årsregnskap nyttig informasjon om sykehus?

Med helseforetaksreformen i 2001 ble sykehusene organisert i forretningskonsern og underlagt regnskapsloven som er laget for forretningsdrift i privat sektor. I årene etterpå er det stadig stilt spørsmål ved om hvor egnet dette systemet er for sykehustjenester.

Trepartssamarbeidet i kommunal sektor illustrert med et prosjekt om livsfasepolitikk I Fredrikstad kommune.

Trepartssamarbeidet og legitimitet:

Trepartssamarbeidet i kommunal sektor illustrert med et prosjekt om livsfasepolitikk I Fredrikstad kommune. Formålet med artikkelen er å belyse konkurransen mellom beslutninger som tas på likeverdig og bredt grunnlag, og beslutninger som legger vekt på penger, tid, deltakere, formelle prosedyrer og kompetanse.