Samfunn og økonomiTEMA: NEW PUBLIC MANAGEMENT I SAMFUNN OG ØKONOMI
NMP er en rekke styringsprinsipper for offentlig sektor som er kjennetegnet ved at de har som mål å effektivisere offentlig sektor ved å forsøke å få den til å ligne mer på privat næringsliv.
Vi har innført en rekke prinsipper som kan sies å være et utslag av New Public Management i norsk offentlig forvaltning, som for eksempel helseforetaksmodellen og mål- og resultatstyring.
New Public Management blir ofte sett på som et utslag av 80-tallets nyliberalisme som Margareth Thatcher og Ronald Reagan spesielt var eksponenter for. Mye av tankegangen er imidlertid langt eldre og den kan ikke egentlig sees på som rent liberalistisk i og med at den inneholder veldig mange og tydelige elementer av venstreorientert planstyring.
New Public Management kan ikke egentlig betegnes som en ideologi, selv om tankene som ligger bak ligner. NPM representerer heller ingen enhetlig teoretisk tilnærming til offentlig styring, men er snarere fellesbetegnelse for en rekke tiltak, prinsipper og metoder for organisering og styring av offentlig virksomhet.
NPM-tiltak vi har i Norge i større eller mindre grad:
– Mål- og resultatstyring (MRS)
– Ostehøvelkutt eller avbyråkratiserings- og effektivisering (ABE)
– Konkurranseutsetting
– Internfakturering og internprising også kalt horisontal samhandel.
– Stykkprisfinansiering /innsatsstyrt finansiering (ISF)
– Privatisering
– Bestiller-utørermodeller
– Foretaksorganisering av offentlig virksomhet
– Incentivordninger og belønningssystemer
– Flat struktur og organisering i mindre resultatenheter
– Profesjonell eller enhetlig ledelse
– Standardisering med «best practices» og Key Performance Indicators (KPI)
Helseforetaksmodellen og samhandlingsmodellen er konkrete eksempler på New Public Management i den offentlige helsetjenesten.
LEDER 2/2024: Hvordan står det egentlig til med folkestyret i Norge i 2024, spør ansvarlig redaktør Fanny Voldnes. Hvilken innvirkning har EØS-avtalen? Hva skjer i kommunene? Hvordan gjennomføres offentlige innkjøp? Hva er erfaringene med NAV-reformen og helseforetaksreformen? Andre spørsmål er om vi trenger en ny maktutredning, og problemet med den økende lederismen i mange sektorer.
I 2016 fikk vi, etter mange års debatt og flere nedstemte forslag, en bestemmelse om kommunalt selvstyre i § 49 i Grunnloven: «Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer». Men hvordan kan vi følge opp denne forpliktelsen i praksis?
I Norge er det omtrent 229 000 lederstillinger. Ifølge Statistisk sentralbyrå (2023) har vi fått 70 000 flere ledere de siste ti årene. Mens arbeidsstyrken har vokst med 9 prosent, har antallet ledere økt med 41 prosent. I 2011 var det femten ansatte per leder, i 2021 omtrent elleve. Det er en vekst som også har gjort seg gjeldende i offentlig sektor.
Vi lever i et av verdens rikeste land. Derfor er det et paradoks at vi velger å stenge sykehusavdelinger for å spare, legge ned sykehjem fordi kommuneøkonomien ikke strekker til eller legge ned lokalsykehus fordi det er mer «lønnsomt» å sentralisere. Nå i 2024 er situasjonen som i 2015, at akuttfunksjoner og fødetilbud i lokalsykehus flere steder trues med nedleggelse.
Fanny Voldnes er ny ansvarlig redaktør av Samfunn og økonomi fra nummer 1/2024. I sin leder i denne utgaven setter hun søkelyset på hva som har skjedd med styringen av offentlig sektor etter de mange reformene som er gjennomført i Norge siden 1990-tallet, ikke minst de mange såkalte markedstilpasningene av offentlig sektor.
Helseforetaksreformen ble gjennomført i rekordfart i 2001. Et av de grelleste resultatene er at attraktive psykiatriske parksykehustomter legges ut for salg for å skaffe egenkapital til nye moderne storsykehus. Per dags dato er 13 av landets 17 psykiatriske parksykehus solgt eller planlagt solgt.
Kommunale parker er fellesgoder, og ansvaret må ligge i kommunal regi. Selve driften kan settes ut på anbud til private selskaper. Det kan imidlertid ikke antas at anbudsutsetting er kostnadseffektivt. Tvert imot kan kommunal parkdrift gi lavere totalkostnader og medføre at viktige samfunnsmessige hensyn ivaretas.
Det er på høy tid å ta i bruk trepartssamarbeid i arbeidet med klimaomstilling i kommunene. FAFOs forskning viser at beslutningene blir bedre og gjennomføringen av vedtak går raskere i kommuner som har praktisert kommunalt trepartssamarbeid. Nord-Fron kommune er et godt eksempel.
Kommunekonsult har sett på bussdriften i Innlandet. Samlet vurdering i rapporten er at egenregi vil være å foretrekke både ut fra ønsket om bedre styringsmuligheter for fylkeskommunen, bedre pensjonsordning for de ansatte og ikke minst lavere kostnader på lang sikt.