Kategori: Norsk Europapolitikk – EØS-avtalen og EU

Norsk Europa-politikk, EØS-avtalen og EU

Norge er avhengig av samarbeidet med resten av Europa. Det er stadig debatt om hvilke tilknytning vi skal ha om EU-direktivene vi implementerer, om EØS-avtalen og Europa-politikken generelt.

Førstemann til mølla ved veis ende – konsesjon for å bruke kraft?

Dagens tilknytningsplikt i energiloven, som gir rett til nettilknytning etter prinsippet «førstemann til mølla», har store svakheter i en situasjon med økende knapphet på nettkapasitet og kraft. Kan et konsesjonssystem for store kraftforbrukere kan være et bedre alternativ, etter mønster av konsesjonsbehandling for kraft- og nettutbygging? Et slikt system vil muliggjøre prioritering basert på samfunnsnytte, forsyningssikkerhet, klimaeffekt og arealbruk, og gi større forutsigbarhet og helhetlig styring.

EU vil bygge en boligpolitikk

I de fleste store byene i Europa ser vi at boligprisene har økt kraftig de siste årene, og det er mangel på boliger. Dette er bakgrunnen for at EU-­kommisjonen nå arbeider med en boligpolitisk plan. Tjenestedirektivet setter et forbud mot «kvantitative restriksjoner». Det kan hjelpe Airbnb og lignende leieplattformer med å stanse reguleringer som vil begrense bruken av plattformen. Dette er problemer som en ny boligplan må ta tak i hvis EU skal komme nærmere et inkluderende boligmarked.

Handlingsrom i EØS-avtalen – et spørsmål om folkestyre?

Norges deltakelse i EUs indre marked (den ­«egentlige» EØS-avtalen) må anses som en sentral del av vår økonomi og dermed samfunnsorganiseringen. En best mulig forvaltning kan anses som en sentral politikk- og demokratiutfordring, uansett hvilken tilknytningsform vi har, enten det er EØS, EU-medlemskap eller annen tilknytning, eller for den sakens skyld internasjonalt regelverk i sin alminnelighet.