Samfunn og økonomiHvor store skal de offentlige inntektene være, hvordan bør de sammensettes, og hvem skal sørge for dem? Og hvordan bør den offentlige ressursbruken registreres og styres?
Offentlig versus privat forbruk og skatters og avgifters profil er blant viktige politiske stridsspørsmål. Det gjelder også hvordan de offentlige ressursene allokeres og hvordan de kan nyttes mest effektivt. Gode faglige analyser vil tjene de politiske beslutningene. Dette gjelder både for de mer generelle makroøkonomiske vurderingene og i valg av styringsmekanismer som regnskapsprinsipper for det offentlige.
LEDER 1/2025: Det er en myte at det er små økonomiske forskjeller i Norge. Mens staten har blitt svært rik, lever rundt ti prosent av befolkningen i Norge under EUs fattigdomsgrense. Norge er et av landene som har gode muligheter til å sikre alle sine innbyggere trygge og gode økonomiske levekår, men dette skjer likevel ikke. Hva kan gjøres hvis det virkelig er et ønske om å redusere forskjellene?
I flere tiår har det skjedd store samfunnsendringer nasjonalt og internasjonalt, fra velferdsstat og samfunnsstyring til nyliberal kapitalisme. For å snu denne utviklingen, må de rødgrønne partiene vise et tydelig alternativ. En viktig alliert i denne kampen er LO og fagbevegelsen som må bidra til en moderasjon av den nyliberale retningen og vedlikehold av den norske modellen.
Norge er nå det rikeste landet i Europa målt ved bruttonasjonalprodukt per innbygger. Likevel lever en betydelig del av innbyggerne under EUs definisjon av fattigdom. Dette gjelder særlig personer som er avhengig av trygder og andre offentlige ytelser, og unge som faller utenfor.
Hvert år går Norge glipp av skatteinntekter som anslås til milliarder av kroner. Det svekker finansieringen av viktige samfunnsfunksjoner. Fagforbundet har alltid vært en forkjemper for at skatt ikke bare er en økonomisk nødvendighet, men et middel for å opprettholde sosial balanse og likhet. Det vi alle betaler i skatt er til sammen ryggraden i norsk velferd.
Samfunn og økonomi har intervjuet forsker Rolf Aaberge og professor Kalle Moene om ulikhet i Norge. Vi vil vite hva økonomisk ulikhet egentlig er, hva som skaper forskjellene mellom folk, hva som er sammenhengen mellom ulikhet og makt og hva som skal til for å redusere forskjellene i Norge. Begge intervjuobjektene har vært aktive i den norske samfunnsdebatten i en årrekke.
Utviklingen av offentlig tjenestepensjon må ses i tett sammenheng med både utviklingen av norsk økonomi, størrelsen på offentlig sektor og velferdsstaten generelt.
Dersom vi går riktig langt tilbake i historien, ender vi opp i 1814. Da ble det som blir regnet som forløperen til dagens Statens pensjonskasse, Den norske enkekasse, etablert.
Hva er et personlig holdingselskap, og hvordan brukes denne selskapstypen? Artikkelen viser at inntekter og formue i de personlige holdingselskapene må identifiseres som de personlige eiernes inntekts- og formuesforhold, og at fritaksmetoden som gjelder for selskapers aksjeinntekter derfor ikke bør gjelde for denne typen selskaper.
Høsten 2021 gikk LO ut og advarte Norges Bank mot å gå for fort fram med sine renteøkninger. Siden har styringsrenta blitt økt 14 ganger. LO har kritisert flere av beslutningene og argumentene bak. Norges Bank har vært bekymret for at prisveksten vi opplevde skulle få feste seg i norsk økonomi, mens LO har vært tydelig på at med koordinert lønnsdannelse er den bekymringen sterkt overdrevet.
LEDER 2/2024: Hvordan står det egentlig til med folkestyret i Norge i 2024, spør ansvarlig redaktør Fanny Voldnes. Hvilken innvirkning har EØS-avtalen? Hva skjer i kommunene? Hvordan gjennomføres offentlige innkjøp? Hva er erfaringene med NAV-reformen og helseforetaksreformen? Andre spørsmål er om vi trenger en ny maktutredning, og problemet med den økende lederismen i mange sektorer.