Samfunn og økonomiHvor store skal de offentlige inntektene være, hvordan bør de sammensettes, og hvem skal sørge for dem? Og hvordan bør den offentlige ressursbruken registreres og styres?
Offentlig versus privat forbruk og skatters og avgifters profil er blant viktige politiske stridsspørsmål. Det gjelder også hvordan de offentlige ressursene allokeres og hvordan de kan nyttes mest effektivt. Gode faglige analyser vil tjene de politiske beslutningene. Dette gjelder både for de mer generelle makroøkonomiske vurderingene og i valg av styringsmekanismer som regnskapsprinsipper for det offentlige.
I Norge rammer høye strømpriser hardt fordi befolkningen bruker mer strøm enn nesten alle andre nasjoner. Økningen i norske strømpriser hadde sin bakgrunn i kraftselskapenes ønske om høyere priser, og var ikke nødvendig for å bringe balanse i kraftmarkedet, mener Øystein Noreng, professor emeritus i petroleumsøkonomi fra Handelshøyskolen BI.
Regjeringens nasjonale helse- og samhandlingsplan fram mot 2027 inneholder forslag som viser en gledelig satsing på fellesskapets helsetjeneste, mener Fagforbundet. Imidlertid etterlyser forbundet bedre løsninger når det gjelder styring av sykehusene.
Begrepet reversering har blitt det nye skjellsordet mange politikere på høyresida har tatt i bruk. Men hvorfor raser de ikke mot gjeninnføringen av private sykehjem i byene? Hvorfor er det bare endring av tidligere høyrepolitikk som er «reversering» – og altså bakstreversk?
Dagens modell for finansiering av sykehusbygg sikrer ikke dekning av framtidige økte kostnader i tilstrekkelig grad. Det kan medføre at nødvendige investeringer blir utsatt og at byggene blir for små. Sykehusutvalget foreslår vesentlige endringer i modellen.
Kommunestyrene og fylkestingene er sammen med Stortinget de institusjonene som ivaretar vårt folkestyre. I valgene til kommunestyrer og fylkesting velges representanter som på borgernes vegne skal ha det overordnede ansvaret for mange av våre viktigste fellesoppgaver og mye av det vi etter hvert har valgt å benevne som velferdsstaten.
Kommunene er spydspissen i velferdssamfunnet vårt. Det er derfor avgjørende at det er lokalpolitikere som beslutter og styrer kommunene. Det er et betydelig større handlingsrom innenfor EØS enn det skapes inntrykk av fra en del eksperter på området og i mange av mediene.
En viktig forutsetning for lokalt og regionalt folkestyre er at kommuner og fylkeskommuner oppleves som relevante politiske enheter, at de har et visst selvstyre, og at de har oppgaver som er viktige for innbyggerne deres. Det er mange muligheter for å videreutvikle og styrke kommunesektoren, men det krever ressurser og politisk vilje.
Kommentar fra Fagforbundet: Det er mange tegn som tyder på at helsetjenestene våre er under press. Kommuner og sykehus sliter allerede med å sikre tilstrekkelig bemanning. Det er nødvendig å ta denne utviklingen på alvor og sikre fellesskapets helsetjeneste også i framtida. Ett viktig grep er å tilby hele stillinger.
Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus har gått til søksmål mot staten. De mener at regjeringen behandlingen av sykehusutbyggingen i Oslo ikke har fulgt EUs plandirektiv, noe som er i strid med EØS-avtalen.