Kategori: Offentlige inntekter og ressursbruk

Offentlige inntekter og ressursbruk

Hvor store skal de offentlige inntektene være, hvordan bør de sammensettes, og hvem skal sørge for dem? Og hvordan bør den offentlige ressursbruken registreres og styres?

Offentlig versus privat forbruk og skatters og avgifters profil er blant viktige politiske stridsspørsmål. Det gjelder også hvordan de offentlige ressursene allokeres og hvordan de kan nyttes mest effektivt. Gode faglige analyser vil tjene de politiske beslutningene. Dette gjelder både for de mer generelle makroøkonomiske vurderingene og i valg av styringsmekanismer som regnskapsprinsipper for det offentlige.

Se flere temaer

Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for fagtidsskriftet Samfunn og økonomi

Vi nærmer oss kommunestyre- og fylkestingsvalg

Kommunestyrene og fylkestingene er sammen med Stortinget de institusjonene som ivaretar vårt folkestyre. I valgene til kommunestyrer og fylkesting velges representanter som på borgernes vegne skal ha det overordnede ansvaret for mange av våre viktigste fellesoppgaver og mye av det vi etter hvert har valgt å benevne som velferdsstaten.

Hva er en kommune – og hvordan kan vi utvikle kommunene framover?

En viktig forutsetning for lokalt og regionalt folkestyre er at kommuner og fylkeskommuner oppleves som relevante politiske enheter, at de har et visst selvstyre, og at de har oppgaver som er viktige for innbyggerne deres. Det er mange muligheter for å videreutvikle og styrke kommunesektoren, men det krever ressurser og politisk vilje.

Fellesskapets helsetjeneste er under press

Kommentar fra Fagforbundet: Det er mange tegn som tyder på at helsetjenestene våre er under press. Kommuner og sykehus sliter allerede med å sikre tilstrekkelig bemanning. Det er nødvendig å ta denne utviklingen på alvor og sikre fellesskapets helsetjeneste også i framtida. Ett viktig grep er å tilby hele stillinger.

KRONIKK: Psykiatrisk langtidsbehandling er ikke kostnadseffektiv

I 2002 vedtok den norske staten en psykiatrisatsing. Likevel ble ikke pasienter med alvorlige og ofte langvarige sinnslidelser prioritert. Staten kunne bestemme at behandling av disse pasienten skal utløse refusjoner som medfører at også helseforetakene ville prioritere disse pasientene som staten vil prioritere. Slik ble det ikke.