Samfunn og økonomiHvor store skal de offentlige inntektene være, hvordan bør de sammensettes, og hvem skal sørge for dem? Og hvordan bør den offentlige ressursbruken registreres og styres?
Offentlig versus privat forbruk og skatters og avgifters profil er blant viktige politiske stridsspørsmål. Det gjelder også hvordan de offentlige ressursene allokeres og hvordan de kan nyttes mest effektivt. Gode faglige analyser vil tjene de politiske beslutningene. Dette gjelder både for de mer generelle makroøkonomiske vurderingene og i valg av styringsmekanismer som regnskapsprinsipper for det offentlige.
Kommunale parker er fellesgoder, og ansvaret må ligge i kommunal regi. Selve driften kan settes ut på anbud til private selskaper. Det kan imidlertid ikke antas at anbudsutsetting er kostnadseffektivt. Tvert imot kan kommunal parkdrift gi lavere totalkostnader og medføre at viktige samfunnsmessige hensyn ivaretas.
Regjeringen og stortingsflertallet må sikre inntektsgrunnlaget og andre viktige rammebetingelser for kommunene og fylkeskommunene. Her er den økonomiske politikken og strømpolitikken det viktigste grunnlaget, skriver Bjarne Jensen i sin leder i Samfunn og økonomi 1/2023
Helsepersonellkommisjonen overleverte sin utredning i begynnelsen av februar. Professor emeritus Bjarne Jensen er uenig i en del av konklusjonene i utredningen, og mener at vi har råd til å skaffe nok personell til å bygge ut gode helsetjenester til folk i Norge.
Det vi kaller en første norske læreboka i statsøkonomi kom som føljetong i det illustrerte ukebladet Skilling-Magazin. Fra 1845 ble det publisert 24 usignerte artikler, men det antas at forfatteren er Gottlieb Linstow Tischendorff. Skilling-Magazin med undertittelen «Til Udbredelse af almennyttige Kundskaber» var Norges første illustrerte ukeblad. Det utkom fra 1835 til 1891.
Forfatteren Marc Robinson advarer i boka Bigger Government om at vi står framfor en kraftig vekst i offentlige utgifter. Skal målet for samfunnsutviklingen være å legge til rette for at folk flest får et best og tryggest mulig liv og samfunn, er dette en høyst sannsynlig konsekvens, mener også professor emeritus Bjarne Jensen. Men han frykter ikke de negative konsekvensene av dette.
Helsereformen i 2001 rettet seg inn mot to problemer: Fjerne svarteperspill (og behov for ekstrabevilgninger fra Stortinget) samt bedre den økonomiske styringen av sykehusene. Forventningene var at innføring av forretningsregnskap skulle gi «mer helse for pengene». Er dette resultatet etter 20 år?
New Public Management (NPM), eller ny offentlig styring, er inspirert av kapitalismen i privat sektor der ansvaret deles opp og fragmenteres. Denne monstermaskinen ble født i Storbritannia på 80-tallet. Thatcher og Reagan startet det. Tony Blair og Jens Stoltenberg videreførte initiativet. De største partiene i Norge innførte NPM med stor entusiasme.
Da fastsetting og innkreving av særavgifter, toll og merverdiavgift for mer enn 200 milliarder kroner pr. år ble flyttet fra Tollvesenet til Skatteetaten i 2016, førte det til milliardtap for den norske staten. Endringen ble solgt inn som en modernisering av offentlig sektor, men virkeligheten ble en annen.
Et av de viktigste spørsmålene vi står overfor i vårt land er: Hvordan skal vi utvikle og finansiere våre fellesgoder? Hvorfor mangler regjeringen handlekraft i spørsmål som er avgjørende for husholdningers og bedrifters økonomi? Det kan gå svært dårlig om regjeringen bare fortsetter å administrere systemer velgerne forventet de ville endre. Det er farlig å forespeile en politikk og så ikke følge den opp.