Kategori: Offentlige inntekter og ressursbruk

Offentlige inntekter og ressursbruk

Hvor store skal de offentlige inntektene være, hvordan bør de sammensettes, og hvem skal sørge for dem? Og hvordan bør den offentlige ressursbruken registreres og styres?

Offentlig versus privat forbruk og skatters og avgifters profil er blant viktige politiske stridsspørsmål. Det gjelder også hvordan de offentlige ressursene allokeres og hvordan de kan nyttes mest effektivt. Gode faglige analyser vil tjene de politiske beslutningene. Dette gjelder både for de mer generelle makroøkonomiske vurderingene og i valg av styringsmekanismer som regnskapsprinsipper for det offentlige.

Se flere temaer

En boligpolitikk for by og bygd

LEDER 2/2025: Boligpolitikk er et stort og komplisert tema. I dette nummeret belyses noen av utfordringene, og det pekes på noen tiltak. En problemstilling som tas opp i flere artikler er forskjellen på å eie og leie bolig. Den gjennomkommersielle boligpolitikken gir helt motsatt effekt i by og bygd. Det fører til store geografiske forskjeller i formuesverdier, og mennesker i distriktene blir taperne. I en tid med økende økonomiske forskjeller i Norge, er dette et tankekors, skriver ansvarlig redaktør Fanny Voldnes i sin leder.

En tredje boligsektor – et konkret forslag

En tredje, ikke-kommersiell boligsektor skal være et supplement til både det ordinære, markedsbaserte eiermarkedet og til et større utleiemarked. Noen av forutsetningene for å få til en tredje løsning er at en del av boligsektoren må tas ut av markedet, omsetningen må være regulert, og prisene må være subsidiert. Fordelene med en tredje boligsektor vil være: Det blir økonomisk overkommelig å skaffe seg bolig. Du får en bolig som du selv eier, og avdragene på lånet blir dermed sparing for den enkelte.

Pauli ord: Når politikken settes bort

Den nylig avdøde professor i stats­vitenskap Øyvind Østerud ledet rundt årtusenskiftet en maktutredning som konkluderte med at «utviklingen de ­siste tjue årene har vært en langtrukken tilbaketrekning av politiske organers løpende beslutningsmakt». Når viktige politiske beslutninger overføres fra folkevalgte organer til høytlønte direktører som ikke skal ta helhetshensyn, blir stemmeretten stadig mindre verdt, og velgerne mister tillit til det politiske systemet og søker trøst i høyrepopulistiske partier.

EU vil bygge en boligpolitikk

I de fleste store byene i Europa ser vi at boligprisene har økt kraftig de siste årene, og det er mangel på boliger. Dette er bakgrunnen for at EU-­kommisjonen nå arbeider med en boligpolitisk plan. Tjenestedirektivet setter et forbud mot «kvantitative restriksjoner». Det kan hjelpe Airbnb og lignende leieplattformer med å stanse reguleringer som vil begrense bruken av plattformen. Dette er problemer som en ny boligplan må ta tak i hvis EU skal komme nærmere et inkluderende boligmarked.

Arbeidskraft til Distrikts-Norge: Strategiar for å sikre arbeidskraft til offentleg og privat sektor

Det er behov for fleire arbeidstakarar i Norge enn det bygder og byar sjølve kan bringe fram gjennom naturleg tilvekst. Trass i ei sterk satsing på barnehagar, går barne­talet framleis ned, og dermed blir utsiktene til å få fylt jobbane – også utover i landet – reduserte. Ein av grunnane til at distrikta slit, er at mange av dei unge søker ut av distrikta, no ikkje for å søke arbeid, men for å søke høgre utdanning.

Mordet på boliginvesteringene – en kommentar

Enhver mordgåte har en forhistorie, Inspirert av Agathe Christie, har forfatteren her satt seg fore å finne ut hva som førte til drapet på de norske boliginvesteringene, som har falt til null i perioden etter 1980-årene. Var det frislippet av boligomsetningen og liberaliseringen av kredittmarkedene? Var det dyrtida med tilhørende skyhøye renter? Sentraliseringen i samfunnet? Er det kanskje til syvende og sist Stortinget som er den skyldige?

Boligpolitikk for folk flest – Fagforbundets standpunkter

For arbeiderbevegelsen i Norge har det vært og er et mål at boligpolitikken skal bidra til at også snekkeren, bussjåføren og vernepleieren skal kunne eie sin egen bolig. I europeisk sammenheng har Norge et av de mest liberaliserte boligmarkedene, og vi har et relativt beskjedent omfang av boligsosiale ordninger. Andelen kommunale og subsidierte boliger er liten sammenlignet med andre land, og støtteordningene er avgrensede.

Den (u)mulige tredje boligsektor

Den dominerende sektoren i boligsystemet i Norge er eie av egen bolig. Opp mot 80 prosent av norske innbyggere bor i en bolig som de selv eller familien eier. I løpet av de siste tiårene har nåløyet for å komme inn på eiemarkedet blitt tran­gere. Temaet for denne artikkelen er den tredje boligsektoren: Er det mulig å etablere en tredje boligsektor i Norge i dag? Det handler ikke om hvorvidt det er et behov for en tredje sektor, men om premissene for å etablere et slikt alternativ.

Store økonomiske forskjeller krever politisk handling

LEDER 1/2025: Det er en myte at det er små økonomiske forskjeller i Norge. Mens staten har blitt svært rik, lever rundt ti prosent av befolkningen i Norge under EUs fattigdomsgrense. Norge er et av landene som har gode muligheter til å sikre alle sine innbyggere trygge og gode økonomiske levekår, men dette skjer likevel ikke. Hva kan gjøres hvis det virkelig er et ønske om å redusere forskjellene?