Samfunn og økonomiHvor store skal de offentlige inntektene være, hvordan bør de sammensettes, og hvem skal sørge for dem? Og hvordan bør den offentlige ressursbruken registreres og styres?
Offentlig versus privat forbruk og skatters og avgifters profil er blant viktige politiske stridsspørsmål. Det gjelder også hvordan de offentlige ressursene allokeres og hvordan de kan nyttes mest effektivt. Gode faglige analyser vil tjene de politiske beslutningene. Dette gjelder både for de mer generelle makroøkonomiske vurderingene og i valg av styringsmekanismer som regnskapsprinsipper for det offentlige.
LEDER 2/2024: Hvordan står det egentlig til med folkestyret i Norge i 2024, spør ansvarlig redaktør Fanny Voldnes. Hvilken innvirkning har EØS-avtalen? Hva skjer i kommunene? Hvordan gjennomføres offentlige innkjøp? Hva er erfaringene med NAV-reformen og helseforetaksreformen? Andre spørsmål er om vi trenger en ny maktutredning, og problemet med den økende lederismen i mange sektorer.
I 2016 fikk vi, etter mange års debatt og flere nedstemte forslag, en bestemmelse om kommunalt selvstyre i § 49 i Grunnloven: «Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer». Men hvordan kan vi følge opp denne forpliktelsen i praksis?
I Norge er det omtrent 229 000 lederstillinger. Ifølge Statistisk sentralbyrå (2023) har vi fått 70 000 flere ledere de siste ti årene. Mens arbeidsstyrken har vokst med 9 prosent, har antallet ledere økt med 41 prosent. I 2011 var det femten ansatte per leder, i 2021 omtrent elleve. Det er en vekst som også har gjort seg gjeldende i offentlig sektor.
Offentlige myndigheter i Norge kjøper varer og tjenester for nesten 800 milliarder kroner i året. Disse midlene kunne vært brukt til å vri samfunns- og næringsutviklingen i en mer bærekraftig retning gjennom i større grad å etterspørre lokale varer og tjenester.
I Norge rammer høye strømpriser hardt fordi befolkningen bruker mer strøm enn nesten alle andre nasjoner. Økningen i norske strømpriser hadde sin bakgrunn i kraftselskapenes ønske om høyere priser, og var ikke nødvendig for å bringe balanse i kraftmarkedet, mener Øystein Noreng, professor emeritus i petroleumsøkonomi fra Handelshøyskolen BI.
Regjeringens nasjonale helse- og samhandlingsplan fram mot 2027 inneholder forslag som viser en gledelig satsing på fellesskapets helsetjeneste, mener Fagforbundet. Imidlertid etterlyser forbundet bedre løsninger når det gjelder styring av sykehusene.
Begrepet reversering har blitt det nye skjellsordet mange politikere på høyresida har tatt i bruk. Men hvorfor raser de ikke mot gjeninnføringen av private sykehjem i byene? Hvorfor er det bare endring av tidligere høyrepolitikk som er «reversering» – og altså bakstreversk?
Dagens modell for finansiering av sykehusbygg sikrer ikke dekning av framtidige økte kostnader i tilstrekkelig grad. Det kan medføre at nødvendige investeringer blir utsatt og at byggene blir for små. Sykehusutvalget foreslår vesentlige endringer i modellen.
Kommunestyrene og fylkestingene er sammen med Stortinget de institusjonene som ivaretar vårt folkestyre. I valgene til kommunestyrer og fylkesting velges representanter som på borgernes vegne skal ha det overordnede ansvaret for mange av våre viktigste fellesoppgaver og mye av det vi etter hvert har valgt å benevne som velferdsstaten.