Samfunn og økonomiBør offentlige virksomhet ha tydelig folkevalgt styring eller kan markedsmessige løsninger benyttes i stor utstrekning?
Ofte drøftes størrelsen på offentlig sektor ut i fra antagelser og politiske oppfatninger. Dette kan gjelde både overordnede spørsmål om hvilke oppgaver som skal løses i offentlig eller i privat regi, spørsmål om stordrift eller mindre enheter, og også mer mikro-orienterte spørsmål som lokalt trepartssamarbeid. Det bør gis gode faglige bidrag til den løpende debatten om organisering og styring i offentlig sektor.
Med helseforetaksreformen i 2001 ble sykehusene organisert i forretningskonsern og underlagt regnskapsloven som er laget for forretningsdrift i privat sektor. I årene etterpå er det stadig stilt spørsmål ved om hvor egnet dette systemet er for sykehustjenester.
Det har vokst fram et krav om en sterkere demokratisk forankring av sykehusorganiseringen fra et økende antall sykehusaksjoner. Et sentralt argument er at de som bestemmer skal kunne holdes ansvarlig for sine beslutninger gjennom demokratiske valg.
For 20 år siden ble loven om helseforetak vedtatt av Stortinget. Den ble behandlet i all hast uten særskilte offentlige utredninger og stortingsmelding slik det er vanlig for store reformer. Etter en høringsrunde på seks uker ble forslaget lagt fram for Stortinget. Fra dag én var reformen svært omstridt.
Helseforetaksmodellen er 20 år i år. Det er ikke sikkert at den overlever neste stortingsperiode.
En bredt sammensatt tverrpolitisk og tverrfaglig gruppe har utviklet et realistisk alternativ til helseforetaksmodellen.
Vi står overfor store utfordringer i helsetjenesten framover – en aldrende befolkning vil føre til en historisk oppgavevekst. I denne spesialutgaven har vi satt søkelyset på helseforetaksmodellen.
En ny organisering av sykehussektoren bør ta utgangspunkt i behovene der tjenestene utformes, i møtene mellom
sykehusenhetene og pasientene. Bygger vi gode tjenester fra bunn, vil trolig også den overordnede styringen falle lettere på plass.
Den næringsaktive distriktskommunen har ei lang historie bak seg. Heilt frå dei norske kommunestyra blei etablert midt på 1800-talet, har dei folkevalde interessert seg for meir enn dei grunnleggande offentlege oppgåvene – skulestell, fattigstell og vegbygging.
Kva for politikk har partia for å ta heile landet i bruk og på den måten produsere mest mogleg effektivt? Målet med denne artikkelen er å gje svar på dette spørsmålet gjennom ein analyse av utkasta til partiprogram for perioden 2021–25.
Få har vært opptatt av hvilken betydning regnskapet og regnskapsreglene har for at forskjellene i befolkningen øker. Regnskapsreglene har mye å si for fortjenesten i private barnehager