Samfunn og økonomiBør offentlige virksomhet ha tydelig folkevalgt styring eller kan markedsmessige løsninger benyttes i stor utstrekning?
Ofte drøftes størrelsen på offentlig sektor ut i fra antagelser og politiske oppfatninger. Dette kan gjelde både overordnede spørsmål om hvilke oppgaver som skal løses i offentlig eller i privat regi, spørsmål om stordrift eller mindre enheter, og også mer mikro-orienterte spørsmål som lokalt trepartssamarbeid. Det bør gis gode faglige bidrag til den løpende debatten om organisering og styring i offentlig sektor.
LEDER 2/2024: Hvordan står det egentlig til med folkestyret i Norge i 2024, spør ansvarlig redaktør Fanny Voldnes. Hvilken innvirkning har EØS-avtalen? Hva skjer i kommunene? Hvordan gjennomføres offentlige innkjøp? Hva er erfaringene med NAV-reformen og helseforetaksreformen? Andre spørsmål er om vi trenger en ny maktutredning, og problemet med den økende lederismen i mange sektorer.
Samfunnsplanlegging, i både teori og praksis, har et uavklart forhold til uenighet. Dette bør i det minste snues til nysgjerrighet og anerkjennelse av at slik er politikken. Dernest bli sett på som noe spennende og positivt. Da kan vi ha glede og nytte av et begrep som uenighetsfellesskap, og derfor bør planlegging og politikk kraftsamle seg rundt begrepet.
En ny undersøkelse viser at over halvparten av unge i Norge er mer bekymret for framtida enn før – for økte priser, for klima og miljø og for krig. Men ungdom er framtida, og derfor er det viktig at de engasjerer seg – ikke minst lokalt, skriver lederen i Fagforbundet Ung i sin kommentar: «Dere voksne må gi oss det rommet og den plassen til å kunne få være med, ikke bare i framtida, men også i dag».
Ottar Brox gjekk bort tidleg i 2024, etter eit langt liv som forskar, politikar og samfunnsdebattant. Han reiste ei rekkje viktige debattar om norsk samfunnsutvikling, med fokus på sentralisering, fiskeripolitikk, sosial ulikskap og arbeidsinnvandring. Dette er ein kommentar til Ottar Brox sitt perspektiv på lokal utvikling.
«Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.» var hovedformålet med NAV-reformen, vedtatt i Stortinget for 20 år siden og iverksatt fra 2006. Arbeidslinja står helt sentralt i reformen, men arbeidslinja har også en lengre historie og til dels andre uttrykk enn i NAV-reformen. Har vi lykkes med NAV-reformen og arbeidslinja?
I 2016 fikk vi, etter mange års debatt og flere nedstemte forslag, en bestemmelse om kommunalt selvstyre i § 49 i Grunnloven: «Innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer». Men hvordan kan vi følge opp denne forpliktelsen i praksis?
I Norge er det omtrent 229 000 lederstillinger. Ifølge Statistisk sentralbyrå (2023) har vi fått 70 000 flere ledere de siste ti årene. Mens arbeidsstyrken har vokst med 9 prosent, har antallet ledere økt med 41 prosent. I 2011 var det femten ansatte per leder, i 2021 omtrent elleve. Det er en vekst som også har gjort seg gjeldende i offentlig sektor.
Vi lever i et av verdens rikeste land. Derfor er det et paradoks at vi velger å stenge sykehusavdelinger for å spare, legge ned sykehjem fordi kommuneøkonomien ikke strekker til eller legge ned lokalsykehus fordi det er mer «lønnsomt» å sentralisere. Nå i 2024 er situasjonen som i 2015, at akuttfunksjoner og fødetilbud i lokalsykehus flere steder trues med nedleggelse.
Gudmund Hernes og Øyvind Østerud er to av Norges mest sentrale samfunnsforskere, og de har tidligere ledet hver sin omfattende utredning om makt i Norge. Her diskuterer de hva som ville være aktuelle temaer for en eventuell ny maktutredning, og ulikhet er høyt oppe på lista.