Samfunn og økonomiBør offentlige virksomhet ha tydelig folkevalgt styring eller kan markedsmessige løsninger benyttes i stor utstrekning?
Ofte drøftes størrelsen på offentlig sektor ut i fra antagelser og politiske oppfatninger. Dette kan gjelde både overordnede spørsmål om hvilke oppgaver som skal løses i offentlig eller i privat regi, spørsmål om stordrift eller mindre enheter, og også mer mikro-orienterte spørsmål som lokalt trepartssamarbeid. Det bør gis gode faglige bidrag til den løpende debatten om organisering og styring i offentlig sektor.
Kommunale parker er fellesgoder, og ansvaret må ligge i kommunal regi. Selve driften kan settes ut på anbud til private selskaper. Det kan imidlertid ikke antas at anbudsutsetting er kostnadseffektivt. Tvert imot kan kommunal parkdrift gi lavere totalkostnader og medføre at viktige samfunnsmessige hensyn ivaretas.
Planstrategi 4.0 skal etter lova vere vedteke i alle kommunar og fylke i løpet av 2024. Planbasert lokalpolitisk styring inneber at vedtak i kommunestyret baserer seg på, eller refererer til, langsiktige og felles mål, og at jamne folkevalde og veljarane kjenner seg att i det kommunen tek seg til.
Det er på høy tid å ta i bruk trepartssamarbeid i arbeidet med klimaomstilling i kommunene. FAFOs forskning viser at beslutningene blir bedre og gjennomføringen av vedtak går raskere i kommuner som har praktisert kommunalt trepartssamarbeid. Nord-Fron kommune er et godt eksempel.
Kommunekonsult har sett på bussdriften i Innlandet. Samlet vurdering i rapporten er at egenregi vil være å foretrekke både ut fra ønsket om bedre styringsmuligheter for fylkeskommunen, bedre pensjonsordning for de ansatte og ikke minst lavere kostnader på lang sikt.
Regjeringen har lovet en tillitsreform i offentlig sektor som skal gi tilliten, tida og makta tilbake til ansatte, fagfolk og fagforeninger. Det lyder fint, men mange er usikre på hva en slik reform vil innebære i praksis – og om den i det hele tatt blir noe mer enn fine ord.
Av og til tenker jeg at reformbudskapet er skrevet av markedsføringseksperter og ikke av en nøktern forvaltning og ansvarlige politikere. Så stortingspolitikere: Forlang seriøse og gode utredninger når nye reformer gjennomføres, og ha ikke for mye frykt for å rette opp forhold når reformer ikke blir som lovet, skriver Bjarne Jensen.
Det vi kaller en første norske læreboka i statsøkonomi kom som føljetong i det illustrerte ukebladet Skilling-Magazin. Fra 1845 ble det publisert 24 usignerte artikler, men det antas at forfatteren er Gottlieb Linstow Tischendorff. Skilling-Magazin med undertittelen «Til Udbredelse af almennyttige Kundskaber» var Norges første illustrerte ukeblad. Det utkom fra 1835 til 1891.
Forfatteren Marc Robinson advarer i boka Bigger Government om at vi står framfor en kraftig vekst i offentlige utgifter. Skal målet for samfunnsutviklingen være å legge til rette for at folk flest får et best og tryggest mulig liv og samfunn, er dette en høyst sannsynlig konsekvens, mener også professor emeritus Bjarne Jensen. Men han frykter ikke de negative konsekvensene av dette.
Helsereformen i 2001 rettet seg inn mot to problemer: Fjerne svarteperspill (og behov for ekstrabevilgninger fra Stortinget) samt bedre den økonomiske styringen av sykehusene. Forventningene var at innføring av forretningsregnskap skulle gi «mer helse for pengene». Er dette resultatet etter 20 år?