Kategori: Organisering og styring i offentlig sektor

Organisering og styring i offentlig sektor

Bør offentlige virksomhet ha tydelig folkevalgt styring eller kan markedsmessige løsninger benyttes i stor utstrekning?

Ofte drøftes størrelsen på offentlig sektor ut i fra antagelser og politiske oppfatninger. Dette kan gjelde både overordnede spørsmål om hvilke oppgaver som skal løses i offentlig eller i privat regi, spørsmål om stordrift eller mindre enheter, og også mer mikro-orienterte spørsmål som lokalt trepartssamarbeid. Det bør gis gode faglige bidrag til den løpende debatten om organisering og styring i offentlig sektor.

Se flere temaer

Fortellinger om fryktkultur

Både i Norge og internasjonalt finnes det eksempler på det som betegnes som en fryktkultur. Artikkelen belyser hvordan begrepet fryktkultur konstrueres i en konflikt mellom ansatte og ledelse i en norsk kommunal helsetjeneste. De ansatte kan fortelle om sanksjoner og utfrysing, mens ledelsen har en helt annen innfallsvinkel. Hovedpoenget er at kampen om frykt­kulturens betydning er en kamp om definisjonsmakt. Det er en kamp om hvem som har rett til å bestemme hvordan fryktkultur skal forstås og håndteres.

Pauli ord: Når politikken settes bort

Den nylig avdøde professor i stats­vitenskap Øyvind Østerud ledet rundt årtusenskiftet en maktutredning som konkluderte med at «utviklingen de ­siste tjue årene har vært en langtrukken tilbaketrekning av politiske organers løpende beslutningsmakt». Når viktige politiske beslutninger overføres fra folkevalgte organer til høytlønte direktører som ikke skal ta helhetshensyn, blir stemmeretten stadig mindre verdt, og velgerne mister tillit til det politiske systemet og søker trøst i høyrepopulistiske partier.

Den (u)mulige tredje boligsektor

Den dominerende sektoren i boligsystemet i Norge er eie av egen bolig. Opp mot 80 prosent av norske innbyggere bor i en bolig som de selv eller familien eier. I løpet av de siste tiårene har nåløyet for å komme inn på eiemarkedet blitt tran­gere. Temaet for denne artikkelen er den tredje boligsektoren: Er det mulig å etablere en tredje boligsektor i Norge i dag? Det handler ikke om hvorvidt det er et behov for en tredje sektor, men om premissene for å etablere et slikt alternativ.

Byutvikling for næring eller nærmiljø?

By- og boligpolitikk kan bidra til mer sosial bærekraft. Men selv om sosial bærekraft er en av tre dimensjoner i bærekraftsbegrepet, er det fremdeles et forsømt område. Kommunene har til nå lagt lite vekt på den sosiale bærekraften i samfunns- og arealplanlegging, og vi hører også lite om dette i politikkutviklingen generelt, til tross for at forskning viser at folk blir mer fornøyd hvis de opplever at de faktisk blir hørt.

Lite omsorg i boligmarkedet og byutviklingen i Oslo

Oslo har i lang tid hatt en betydelig befolkningsvekst, hvor både byen og forstedene vokser og fortettes. Regionen preges av stort mangfold og økonomiske forskjeller både innad i og mellom bydeler. For de aller fleste som leier bolig i Oslo er ikke det å kjøpe egen bolig et alternativ. Ny forskning viser at andelen leietakere som har mulighet til å kjøpe bolig i Oslo er på kun fem prosent

Handlingsrommet i det lokale selvstyret

Begrepene «lokalt selvstyre» og «lokalt politisk handlingsrom» brukes på ulike måter og med ulikt meningsinnhold, noe som gjenspeiler spenningen mellom nasjonal styring og lokalt politisk handlingsrom. Denne spenningen er en grunnleggende del av dynamikken mellom stat og kommune, der verdier som frihet og lokalt demokrati må balanseres mot rettssikkerhet og nasjonale hensyn. Målet med artikkelen er å bidra til en bedre forståelse av bruken av disse begrepene.

Handlingsrom i EØS-avtalen – et spørsmål om folkestyre?

Norges deltakelse i EUs indre marked (den ­«egentlige» EØS-avtalen) må anses som en sentral del av vår økonomi og dermed samfunnsorganiseringen. En best mulig forvaltning kan anses som en sentral politikk- og demokratiutfordring, uansett hvilken tilknytningsform vi har, enten det er EØS, EU-medlemskap eller annen tilknytning, eller for den sakens skyld internasjonalt regelverk i sin alminnelighet.

Skatt, åpenhet og tillit er nødvendig for sosial rettferdighet

Hvert år går Norge glipp av skatteinntekter som anslås til milliarder av kroner. Det svekker finansieringen av viktige samfunnsfunksjoner. Fagforbundet har alltid vært en forkjemper for at skatt ikke bare er en økonomisk nødvendighet, men et middel for å opprettholde sosial balanse og likhet. Det vi alle betaler i skatt er til sammen ryggraden i norsk velferd.

MOMS – skatten dei rike godtek

Dei rike klagar over «byrda» av ein prosent skatt på netto formue over 1,7 millionar kroner, men «vanlege folk» betalar faktisk langt størstedelen av skattane i Norge. Blant dei rike og i dei rike sitt favorittparti Høgre har det aldri vore protest mot momsen. Ein kan lure på om det er fordi det er ein ekstremt regressiv skatt som tynger mest for personar med dei lågaste inntektene.