Kategori: Organisering og styring i offentlig sektor

Organisering og styring i offentlig sektor

Bør offentlige virksomhet ha tydelig folkevalgt styring eller kan markedsmessige løsninger benyttes i stor utstrekning?

Ofte drøftes størrelsen på offentlig sektor ut i fra antagelser og politiske oppfatninger. Dette kan gjelde både overordnede spørsmål om hvilke oppgaver som skal løses i offentlig eller i privat regi, spørsmål om stordrift eller mindre enheter, og også mer mikro-orienterte spørsmål som lokalt trepartssamarbeid. Det bør gis gode faglige bidrag til den løpende debatten om organisering og styring i offentlig sektor.

Se flere temaer

Handlingsrommet i det lokale selvstyret

Begrepene «lokalt selvstyre» og «lokalt politisk handlingsrom» brukes på ulike måter og med ulikt meningsinnhold, noe som gjenspeiler spenningen mellom nasjonal styring og lokalt politisk handlingsrom. Denne spenningen er en grunnleggende del av dynamikken mellom stat og kommune, der verdier som frihet og lokalt demokrati må balanseres mot rettssikkerhet og nasjonale hensyn. Målet med artikkelen er å bidra til en bedre forståelse av bruken av disse begrepene.

Handlingsrom i EØS-avtalen – et spørsmål om folkestyre?

Norges deltakelse i EUs indre marked (den ­«egentlige» EØS-avtalen) må anses som en sentral del av vår økonomi og dermed samfunnsorganiseringen. En best mulig forvaltning kan anses som en sentral politikk- og demokratiutfordring, uansett hvilken tilknytningsform vi har, enten det er EØS, EU-medlemskap eller annen tilknytning, eller for den sakens skyld internasjonalt regelverk i sin alminnelighet.

Skatt, åpenhet og tillit er nødvendig for sosial rettferdighet

Hvert år går Norge glipp av skatteinntekter som anslås til milliarder av kroner. Det svekker finansieringen av viktige samfunnsfunksjoner. Fagforbundet har alltid vært en forkjemper for at skatt ikke bare er en økonomisk nødvendighet, men et middel for å opprettholde sosial balanse og likhet. Det vi alle betaler i skatt er til sammen ryggraden i norsk velferd.

MOMS – skatten dei rike godtek

Dei rike klagar over «byrda» av ein prosent skatt på netto formue over 1,7 millionar kroner, men «vanlege folk» betalar faktisk langt størstedelen av skattane i Norge. Blant dei rike og i dei rike sitt favorittparti Høgre har det aldri vore protest mot momsen. Ein kan lure på om det er fordi det er ein ekstremt regressiv skatt som tynger mest for personar med dei lågaste inntektene.

Utvikling og organisering av offentlig tjenestepensjon

Utviklingen av offentlig tjenestepensjon må ses i tett sammenheng med både utviklingen av norsk økonomi, størrelsen på offentlig sektor og velferdsstaten generelt.
Dersom vi går riktig langt tilbake i historien, ender vi opp i 1814. Da ble det som blir regnet som forløperen til dagens Statens pensjonskasse, Den norske enkekasse, etablert.

Hvordan står det til med folkestyret i Norge? 

LEDER 2/2024: Hvordan står det egentlig til med folkestyret i Norge i 2024, spør ansvarlig redaktør Fanny Voldnes. Hvilken innvirkning har EØS-avtalen? Hva skjer i kommunene? Hvordan gjennomføres offentlige innkjøp? Hva er erfaringene med NAV-reformen og helseforetaksreformen? Andre spørsmål er om vi trenger en ny maktutredning, og problemet med den økende lederismen i mange sektorer.

Uenighetsfellesskap i samfunnsplanlegging

Samfunnsplanlegging, i både teori og praksis, har et uavklart forhold til uenighet. Dette bør i det minste snues til nysgjerrighet og anerkjennelse av at slik er politikken. Dernest bli sett på som noe spennende og positivt. Da kan vi ha glede og nytte av et begrep som uenighetsfellesskap, og derfor bør planlegging og politikk kraftsamle seg rundt begrepet.

Alt er politikk – også for oss unge!

En ny undersøkelse viser at over halvparten av unge i Norge er mer bekymret for framtida enn før – for økte priser, for klima og miljø og for krig. Men ungdom er framtida, og derfor er det viktig at de engasjerer seg – ikke minst lokalt, skriver lederen i Fagforbundet Ung i sin kommentar: «Dere voksne må gi oss det rommet og den plassen til å kunne få være med, ikke bare i framtida, men også i dag».

Kommunen som ankerfeste i Distrikts-Norge

Ottar Brox gjekk bort tidleg i 2024, etter eit langt liv som forskar, politikar og samfunnsdebattant. Han reiste ei rekkje viktige debattar om norsk samfunnsutvikling, med fokus på sentralisering, fiskeripolitikk, sosial ulikskap og arbeidsinnvandring. Dette er ein kommentar til Ottar Brox sitt perspektiv på lokal utvikling.