Samfunn og økonomiBør offentlige virksomhet ha tydelig folkevalgt styring eller kan markedsmessige løsninger benyttes i stor utstrekning?
Ofte drøftes størrelsen på offentlig sektor ut i fra antagelser og politiske oppfatninger. Dette kan gjelde både overordnede spørsmål om hvilke oppgaver som skal løses i offentlig eller i privat regi, spørsmål om stordrift eller mindre enheter, og også mer mikro-orienterte spørsmål som lokalt trepartssamarbeid. Det bør gis gode faglige bidrag til den løpende debatten om organisering og styring i offentlig sektor.
Av og til tenker jeg at reformbudskapet er skrevet av markedsføringseksperter og ikke av en nøktern forvaltning og ansvarlige politikere. Så stortingspolitikere: Forlang seriøse og gode utredninger når nye reformer gjennomføres, og ha ikke for mye frykt for å rette opp forhold når reformer ikke blir som lovet, skriver Bjarne Jensen.
Det vi kaller en første norske læreboka i statsøkonomi kom som føljetong i det illustrerte ukebladet Skilling-Magazin. Fra 1845 ble det publisert 24 usignerte artikler, men det antas at forfatteren er Gottlieb Linstow Tischendorff. Skilling-Magazin med undertittelen «Til Udbredelse af almennyttige Kundskaber» var Norges første illustrerte ukeblad. Det utkom fra 1835 til 1891.
Forfatteren Marc Robinson advarer i boka Bigger Government om at vi står framfor en kraftig vekst i offentlige utgifter. Skal målet for samfunnsutviklingen være å legge til rette for at folk flest får et best og tryggest mulig liv og samfunn, er dette en høyst sannsynlig konsekvens, mener også professor emeritus Bjarne Jensen. Men han frykter ikke de negative konsekvensene av dette.
Helsereformen i 2001 rettet seg inn mot to problemer: Fjerne svarteperspill (og behov for ekstrabevilgninger fra Stortinget) samt bedre den økonomiske styringen av sykehusene. Forventningene var at innføring av forretningsregnskap skulle gi «mer helse for pengene». Er dette resultatet etter 20 år?
New Public Management (NPM), eller ny offentlig styring, er inspirert av kapitalismen i privat sektor der ansvaret deles opp og fragmenteres. Denne monstermaskinen ble født i Storbritannia på 80-tallet. Thatcher og Reagan startet det. Tony Blair og Jens Stoltenberg videreførte initiativet. De største partiene i Norge innførte NPM med stor entusiasme.
Da fastsetting og innkreving av særavgifter, toll og merverdiavgift for mer enn 200 milliarder kroner pr. år ble flyttet fra Tollvesenet til Skatteetaten i 2016, førte det til milliardtap for den norske staten. Endringen ble solgt inn som en modernisering av offentlig sektor, men virkeligheten ble en annen.
Et av de viktigste spørsmålene vi står overfor i vårt land er: Hvordan skal vi utvikle og finansiere våre fellesgoder? Hvorfor mangler regjeringen handlekraft i spørsmål som er avgjørende for husholdningers og bedrifters økonomi? Det kan gå svært dårlig om regjeringen bare fortsetter å administrere systemer velgerne forventet de ville endre. Det er farlig å forespeile en politikk og så ikke følge den opp.
I 2020 ble den kommunale skatteoppkrevingen overført til Skatteetaten. 237 kontorer ble til 56. Den årlige besparelsen skulle ifølge Solberg-regjeringen være på 370 millioner kroner. Fagforbundet hadde sterke innvendinger mot denne sentraliseringen.
En ny organisering av sykehussektoren bør ta utgangspunkt i behovene der tjenestene utformes, i møtene mellom sykehus-
enhetene og pasientene. Bygger vi gode tjenester fra bunn, vil trolig også den overordnede styringen falle lettere på plass.