Samfunn og økonomiBør offentlige virksomhet ha tydelig folkevalgt styring eller kan markedsmessige løsninger benyttes i stor utstrekning?
Ofte drøftes størrelsen på offentlig sektor ut i fra antagelser og politiske oppfatninger. Dette kan gjelde både overordnede spørsmål om hvilke oppgaver som skal løses i offentlig eller i privat regi, spørsmål om stordrift eller mindre enheter, og også mer mikro-orienterte spørsmål som lokalt trepartssamarbeid. Det bør gis gode faglige bidrag til den løpende debatten om organisering og styring i offentlig sektor.
23. oktober 2024 vedtok fylkestinget i Innlandet, til tross for massive protester fra innbyggerne, å legge ned den videregående skolen i Lom. Utgangspunktet er at fagfolk og kommunedirektører anslår hvor mange elever kommunene vil ha framover, og tilpasser skolestrukturene etter dette. Men når man nedlegger en videregående skole, vil naturligvis folketallet rundt skolen synke.
Offentlige myndigheter i Norge kjøper varer og tjenester for nesten 800 milliarder kroner i året. Disse midlene kunne vært brukt til å vri samfunns- og næringsutviklingen i en mer bærekraftig retning gjennom i større grad å etterspørre lokale varer og tjenester.
Fanny Voldnes er ny ansvarlig redaktør av Samfunn og økonomi fra nummer 1/2024. I sin leder i denne utgaven setter hun søkelyset på hva som har skjedd med styringen av offentlig sektor etter de mange reformene som er gjennomført i Norge siden 1990-tallet, ikke minst de mange såkalte markedstilpasningene av offentlig sektor.
Hovedmålet for pensjonsreformen var at den skulle stimulere til at folk arbeidet lenger. Men offentlig ansatte kan få lavere og lavere pensjon jo lenger de arbeider ut over normal pensjonsalder. Da har de gått i den såkalte Samordningsfella. Navnet har ordningen fått fordi offentlige arbeidsgivere og de offentlige pensjonskassene ikke har informert om denne virkningen.
Helseforetaksreformen ble gjennomført i rekordfart i 2001. Et av de grelleste resultatene er at attraktive psykiatriske parksykehustomter legges ut for salg for å skaffe egenkapital til nye moderne storsykehus. Per dags dato er 13 av landets 17 psykiatriske parksykehus solgt eller planlagt solgt.
I Norge rammer høye strømpriser hardt fordi befolkningen bruker mer strøm enn nesten alle andre nasjoner. Økningen i norske strømpriser hadde sin bakgrunn i kraftselskapenes ønske om høyere priser, og var ikke nødvendig for å bringe balanse i kraftmarkedet, mener Øystein Noreng, professor emeritus i petroleumsøkonomi fra Handelshøyskolen BI.
Regjeringens nasjonale helse- og samhandlingsplan fram mot 2027 inneholder forslag som viser en gledelig satsing på fellesskapets helsetjeneste, mener Fagforbundet. Imidlertid etterlyser forbundet bedre løsninger når det gjelder styring av sykehusene.
Begrepet reversering har blitt det nye skjellsordet mange politikere på høyresida har tatt i bruk. Men hvorfor raser de ikke mot gjeninnføringen av private sykehjem i byene? Hvorfor er det bare endring av tidligere høyrepolitikk som er «reversering» – og altså bakstreversk?
Har de ulike styrings- og kontrollmekanismene for effektivisering av offentlig sektor som er innført i Norge siden 1980-tallet ført til en bedre sosialt bærekraftig utvikling? Eller er det slik at disse reformene har gitt et dårligere utgangspunkt for samarbeid og sosial bærekraft?