Samfunn og økonomiBør offentlige virksomhet ha tydelig folkevalgt styring eller kan markedsmessige løsninger benyttes i stor utstrekning?
Ofte drøftes størrelsen på offentlig sektor ut i fra antagelser og politiske oppfatninger. Dette kan gjelde både overordnede spørsmål om hvilke oppgaver som skal løses i offentlig eller i privat regi, spørsmål om stordrift eller mindre enheter, og også mer mikro-orienterte spørsmål som lokalt trepartssamarbeid. Det bør gis gode faglige bidrag til den løpende debatten om organisering og styring i offentlig sektor.
New Public Management (NPM), eller ny offentlig styring, er inspirert av kapitalismen i privat sektor der ansvaret deles opp og fragmenteres. Denne monstermaskinen ble født i Storbritannia på 80-tallet. Thatcher og Reagan startet det. Tony Blair og Jens Stoltenberg videreførte initiativet. De største partiene i Norge innførte NPM med stor entusiasme.
Da fastsetting og innkreving av særavgifter, toll og merverdiavgift for mer enn 200 milliarder kroner pr. år ble flyttet fra Tollvesenet til Skatteetaten i 2016, førte det til milliardtap for den norske staten. Endringen ble solgt inn som en modernisering av offentlig sektor, men virkeligheten ble en annen.
Et av de viktigste spørsmålene vi står overfor i vårt land er: Hvordan skal vi utvikle og finansiere våre fellesgoder? Hvorfor mangler regjeringen handlekraft i spørsmål som er avgjørende for husholdningers og bedrifters økonomi? Det kan gå svært dårlig om regjeringen bare fortsetter å administrere systemer velgerne forventet de ville endre. Det er farlig å forespeile en politikk og så ikke følge den opp.
I 2020 ble den kommunale skatteoppkrevingen overført til Skatteetaten. 237 kontorer ble til 56. Den årlige besparelsen skulle ifølge Solberg-regjeringen være på 370 millioner kroner. Fagforbundet hadde sterke innvendinger mot denne sentraliseringen.
En ny organisering av sykehussektoren bør ta utgangspunkt i behovene der tjenestene utformes, i møtene mellom sykehus-
enhetene og pasientene. Bygger vi gode tjenester fra bunn, vil trolig også den overordnede styringen falle lettere på plass.
Med helseforetaksreformen i 2001 ble sykehusene organisert i forretningskonsern og underlagt regnskapsloven som er laget for forretningsdrift i privat sektor. I årene etterpå er det stadig stilt spørsmål ved om hvor egnet dette systemet er for sykehustjenester.
Helseforetaksmodellen er 20 år i år. Det er ikke sikkert at den overlever neste stortingsperiode.
En bredt sammensatt tverrpolitisk og tverrfaglig gruppe har utviklet et realistisk alternativ til helseforetaksmodellen.
Det har vokst fram et krav om en sterkere demokratisk forankring av sykehusorganiseringen fra et økende antall sykehusaksjoner. Et sentralt argument er at de som bestemmer skal kunne holdes ansvarlig for sine beslutninger gjennom demokratiske valg.
For 20 år siden ble loven om helseforetak vedtatt av Stortinget. Den ble behandlet i all hast uten særskilte offentlige utredninger og stortingsmelding slik det er vanlig for store reformer. Etter en høringsrunde på seks uker ble forslaget lagt fram for Stortinget. Fra dag én var reformen svært omstridt.