Kategori: Pensjon og pensjonspolitikk

Pensjon og pensjonspolitikk

Pensjon og pensjonspolitikk engasjerer mange. Pensjonsutbetalinger er en essensiell del av velferdssamfunnet, det er også en kostnad for samfunnet. At vi fremover vil få en økende andel eldre i befolkningen har både ført til mye debatt og ikke liten grad av bekymring knyttet til økonomisk bæreevne i fremtiden.

Økt levealder har også ført til en stor pensjonsreform Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Reformen skulle sikre et pensjonssystem som det skulle være mulig å betale for også i framtiden.

Se også artikler med stikkordene: Aldrende befolkning

Se flere temaer

Fripoliser

Forvaltning av fripoliser i livselskapene har kostet kundene store beløp

Overgangen fra ytelsespensjon til fripoliser i livselskaper har ført til at minst en halv million nåværende og tidligere ansatte i private foretak får mindre i pensjon. Regelverket er i praksis et norsk eksperiment som ikke ligner på noe av det en kan finne i andre europeiske land. Denne artikkelen viser hvordan regelverket har styrt forvaltningen av fripoliser og delingen av resultatet mellom kunder og livselskap. Hvorfor er det blitt en fiasko? Hvem har ansvaret? Vil noen gripe inn for å stanse eksperimentet?

Eldrebølgen i et nytt perspektiv

Det blir færre yrkesaktive pr. pensjonist framover, men veksten i de yrkesaktives produktivitet vil mer enn veie opp for dette. Og Oljefondets betydning vil være avhengig av hvilken avkastning fondet oppnår.

Samordningsfellen - Molbopolitikk i praksis. Av Bjarne Jensen, Ragnhild Dahl og Sindre Farstad. Fagtidsskriftet Samfunn og økonomi utgave 1 og 2 2019

Samordningsfellen – Molbopolitikk i praksis

Samordningsfellen som ble innført med de nye reglene for samordning av folketrygd og offentlig tjenestepensjon, ved pensjonsreformen i 2011. Den fører til at personer født fra 1944 til 1962 får lavere og lavere pensjon dess lenger de arbeider etter 67 år. Opptjente pensjonsrettigheter blir konfiskert

Samordningsfellen

Pensjonsreformen og samordningsfellen

Pensjonsreformen kan det være grunn til å reflektere litt over. Den er allerede framstilt som en stor suksess. Den klareste og største effekten så langt er en eksplosiv vekst i utgiftene til alderspensjon i folketrygden.

Eldrebølgen - storm i et vannglass - Samfunn og økonomi utgave 1 - 2018 - Sindre Farstad

Eldrebølgen – storm i et vannglass

Eldrebølgen brukes som argument for å skape oppfatninger om hvor problematisk og kostnadskrevende alt vil bli i framtida og at flere av dagens velferdsordninger må avvikles. Mange er ikke så heldig at levealder og andel friske leveår øker. Eldrebølgen er imidlertid nærmest en storm i et vannglass.

Økningen i andelen eldre fram mot 2060 omtales som eldrebølgen. Den populære påstanden er at det blir så mange eldre at de yrkesaktive ikke har råd til å finansiere tjenester og pensjoner til de eldre. Er vi i ferd med å utvikle en styringskultur hvor det er tillatt å jukse med fakta?

Eldrebølgen og styringsutfordringer

Økningen i andelen eldre fram mot 2060 omtales som eldrebølgen.

Den populære påstanden er at det blir så mange eldre at de yrkesaktive ikke har råd til å finansiere tjenester og pensjoner til de eldre. Er vi i ferd med å utvikle en styringskultur hvor det er tillatt å jukse med fakta?