Samfunn og økonomiPensjon og pensjonspolitikk engasjerer mange. Pensjonsutbetalinger er en essensiell del av velferdssamfunnet, det er også en kostnad for samfunnet. At vi fremover vil få en økende andel eldre i befolkningen har både ført til mye debatt og ikke liten grad av bekymring knyttet til økonomisk bæreevne i fremtiden.
Økt levealder har også ført til en stor pensjonsreform Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Reformen skulle sikre et pensjonssystem som det skulle være mulig å betale for også i framtiden.
Se også artikler med stikkordene: Aldrende befolkning
Et viktig mål for Pensjonsutvalget sommeren 2022 var å sikre pensjonssystemets økonomiske bærekraft, samtidig som systemet er sosialt bærekraftig. Disse to bærekraftsmålene står tilsynelatende i motsetning til hverandre. Hvordan kan vi vite hva vi har råd til mange tiår fram i tid?
Av og til tenker jeg at reformbudskapet er skrevet av markedsføringseksperter og ikke av en nøktern forvaltning og ansvarlige politikere. Så stortingspolitikere: Forlang seriøse og gode utredninger når nye reformer gjennomføres, og ha ikke for mye frykt for å rette opp forhold når reformer ikke blir som lovet, skriver Bjarne Jensen.
Fagforbundet organiserer nesten 50 000 unge medlemmer, og Fagforbundet Ung jobber for at de og unge tillitsvalgte skal få bedre kunnskap om pensjon. Fagforbundet Ung ønsker trygge og rettferdige pensjoner i framtida som fellesskapet tar ansvaret for.
Historien om hvordan vårt trygde- og pensjonssystem ble utviklet fram til vi fikk folketrygden i 1967. Artikkelen bygger på et upublisert manus av daværende underdirektør Frank Tennung, som døde rett etter at lovarbeidet var gjennomført og forelagt Stortinget.
Vårt samfunn er bygd på tillit. Svikter tilliten til myndighetene, får polarisering og ekstremisme fotfeste. Tillit er vesentlig også for krisehåndtering. Et internasjonalt innovasjonsprosjekt har vist at tillit til myndighetene kjennetegner landene som har håndtert koronapandemien best,. Jose Julio Gonzalez er professor emeritus ved Universitetet i Agder.
Sommeren 2022 kom evalueringen av pensjonsreformen. De sentrale forslagene fra utvalget er justering av aldersgrensene i pensjonssystemet, forslag til løsninger for uføres alderspensjon, og økt forutsigbarhet for mottakerne av minsteytelser. Fagforbundet skal nå gå grundig gjennom rapporten og gi høringssvar sammen med de andre LO-forbundene, skriver forbundsleder Mette Nord.
Hvordan regnskapsreglene brukes, har mye å si for pensjonsutviklingen i både privat og offentlig sektor. Og ikke minst for AFP-ordningen. I denne artikkelen rettes oppmerksomheten mot hvordan bruken av regnskapsreglene har medvirket til redusert kjøpekraft og større ulikhet mellom vanlige lønnsmottakere, og hvordan dette kan endres.
Hovedkonklusjonen fra Pensjonsutvalget sommeren 2022 er at pensjonsreformen har vært viktig og nødvendig, og at den i hovedsak virker etter hensikten. Det er imidlertid fortsatt visse sosiale problemer ved både pensjonsreformen og Pensjonsutvalgets forslag, mener Bjørn Einar Halvorsen.
Etter pensjonsreformen i 2011 er pensjonistene blitt inntektstapere sammenliknet med befolkningen for øvrig. Det skyldes at folketrygdens alderspensjoner og offentlige tjenestepensjoner underreguleres i forhold til lønnsøkningen. Storparten av de private pensjonene – fripolisene – forvaltes slik at det ikke er økning i de årlige ytelsene.