Samfunn og økonomiPensjon og pensjonspolitikk engasjerer mange. Pensjonsutbetalinger er en essensiell del av velferdssamfunnet, det er også en kostnad for samfunnet. At vi fremover vil få en økende andel eldre i befolkningen har både ført til mye debatt og ikke liten grad av bekymring knyttet til økonomisk bæreevne i fremtiden.
Økt levealder har også ført til en stor pensjonsreform Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Reformen skulle sikre et pensjonssystem som det skulle være mulig å betale for også i framtiden.
Se også artikler med stikkordene: Aldrende befolkning
Historien om hvordan vårt trygde- og pensjonssystem ble utviklet fram til vi fikk folketrygden i 1967. Artikkelen bygger på et upublisert manus av daværende underdirektør Frank Tennung, som døde rett etter at lovarbeidet var gjennomført og forelagt Stortinget.
Vårt samfunn er bygd på tillit. Svikter tilliten til myndighetene, får polarisering og ekstremisme fotfeste. Tillit er vesentlig også for krisehåndtering. Et internasjonalt innovasjonsprosjekt har vist at tillit til myndighetene kjennetegner landene som har håndtert koronapandemien best,. Jose Julio Gonzalez er professor emeritus ved Universitetet i Agder.
Sommeren 2022 kom evalueringen av pensjonsreformen. De sentrale forslagene fra utvalget er justering av aldersgrensene i pensjonssystemet, forslag til løsninger for uføres alderspensjon, og økt forutsigbarhet for mottakerne av minsteytelser. Fagforbundet skal nå gå grundig gjennom rapporten og gi høringssvar sammen med de andre LO-forbundene, skriver forbundsleder Mette Nord.
Hvordan regnskapsreglene brukes, har mye å si for pensjonsutviklingen i både privat og offentlig sektor. Og ikke minst for AFP-ordningen. I denne artikkelen rettes oppmerksomheten mot hvordan bruken av regnskapsreglene har medvirket til redusert kjøpekraft og større ulikhet mellom vanlige lønnsmottakere, og hvordan dette kan endres.
Hovedkonklusjonen fra Pensjonsutvalget sommeren 2022 er at pensjonsreformen har vært viktig og nødvendig, og at den i hovedsak virker etter hensikten. Det er imidlertid fortsatt visse sosiale problemer ved både pensjonsreformen og Pensjonsutvalgets forslag, mener Bjørn Einar Halvorsen.
Etter pensjonsreformen i 2011 er pensjonistene blitt inntektstapere sammenliknet med befolkningen for øvrig. Det skyldes at folketrygdens alderspensjoner og offentlige tjenestepensjoner underreguleres i forhold til lønnsøkningen. Storparten av de private pensjonene – fripolisene – forvaltes slik at det ikke er økning i de årlige ytelsene.
I Samfunn og økonomi 2/2022 har vi satt søkelyset på den store reformen i systemet for folketrygd og resten av vårt pensjonssystem i 2011. Flere av artiklene tar opp de mest sentrale endringene reformen har medført. De beskriver resultater som er underkommunisert i NOU-en og i mange andre rapporter og meldinger som Stortinget har fått om pensjonsreformen.
Begrunnelsen for pensjonsreformen er behovet for å holde folk lenger i arbeid. Med pisk og gulrot. I et økonomisk språk betyr det at alle incitamenter er rettet mot individet, ingen mot arbeidsgiver. I stedet for et overordnet mål om å sikre alle en god inntekt å leve av i årene en ikke kan være i lønnet arbeid, er alle elementer i alderspensjonen innrettet mot mindre pensjon hvis du må ut av arbeid tidlig og vesentlig høyere pensjon hvis du har helse til å jobbe lenge.
Overgangen fra ytelsespensjon til fripoliser i livselskaper har ført til at minst en halv million nåværende og tidligere ansatte i private foretak får mindre i pensjon. Regelverket er i praksis et norsk eksperiment som ikke ligner på noe av det en kan finne i andre europeiske land. Denne artikkelen viser hvordan regelverket har styrt forvaltningen av fripoliser og delingen av resultatet mellom kunder og livselskap.