Kategori: Pensjon og pensjonspolitikk

Pensjon og pensjonspolitikk

Pensjon og pensjonspolitikk engasjerer mange. Pensjonsutbetalinger er en essensiell del av velferdssamfunnet, det er også en kostnad for samfunnet. At vi fremover vil få en økende andel eldre i befolkningen har både ført til mye debatt og ikke liten grad av bekymring knyttet til økonomisk bæreevne i fremtiden.

Økt levealder har også ført til en stor pensjonsreform Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Reformen skulle sikre et pensjonssystem som det skulle være mulig å betale for også i framtiden.

Se også artikler med stikkordene: Aldrende befolkning

Se flere temaer

Eldrebølgen i et nytt perspektiv

Det blir færre yrkesaktive pr. pensjonist framover, men veksten i de yrkesaktives produktivitet vil mer enn veie opp for dette. Og Oljefondets betydning vil være avhengig av hvilken avkastning fondet oppnår.

Samordningsfellen - Molbopolitikk i praksis. Av Bjarne Jensen, Ragnhild Dahl og Sindre Farstad. Fagtidsskriftet Samfunn og økonomi utgave 1 og 2 2019

Samordningsfellen – Molbopolitikk i praksis

Samordningsfellen som ble innført med de nye reglene for samordning av folketrygd og offentlig tjenestepensjon, ved pensjonsreformen i 2011. Den fører til at personer født fra 1944 til 1962 får lavere og lavere pensjon dess lenger de arbeider etter 67 år. Opptjente pensjonsrettigheter blir konfiskert

Samordningsfellen

Pensjonsreformen og samordningsfellen

Pensjonsreformen kan det være grunn til å reflektere litt over. Den er allerede framstilt som en stor suksess. Den klareste og største effekten så langt er en eksplosiv vekst i utgiftene til alderspensjon i folketrygden.

Eldre som økonomisk byrde - Samfunn og økonomi utgave 1 2018. Forfatter Svein Mønnesland

Eldre som økonomisk byrde?

I Perspektivmeldingen fra 2017 er økt andel eldre i befolkningen fram mot 2060 framstilt som vår største økonomiske utfordring i årene som kommer. Om å fordreie virkeligheten med kreativ statistikk.

Eldrebølgen - storm i et vannglass - Samfunn og økonomi utgave 1 - 2018 - Sindre Farstad

Eldrebølgen – storm i et vannglass

Eldrebølgen brukes som argument for å skape oppfatninger om hvor problematisk og kostnadskrevende alt vil bli i framtida og at flere av dagens velferdsordninger må avvikles. Mange er ikke så heldig at levealder og andel friske leveår øker. Eldrebølgen er imidlertid nærmest en storm i et vannglass.

Denne artikkelen er en oppsummering av de seks andre artiklene om «eldrebølgen» i dette nummeret av Fagbladet samfunn og økonomi. Den omfatter Sindre Farstads påvisning av at tar vi hensyn til at de eldre får flere friske leveår og at det blir lavere andel barn og ungdom, så øker ikke det som vi kan kalle den aldersbetingede forsørgerbyrden fram til 2060. Artikkelen tar også opp viktige virkninger av pensjonsreformen og stiller spørsmål om det var nødvendig å rasere de mange gode prinsippene i folketrygden og systemet med tjenestepensjoner for å innføre en fornuftig levealders- justering. Den drøfter også viktige forhold om kommuner og eldreomsorg som ikke er ivaretatt i den nye stortingsmeldingen om eldreomsorgen.

Virkninger av eldrebølgen

Hvilke innvirkninger vil egentlig eldrebølgen få. En oppsummering av hvordan den såkalte eldrebølgen vil påvirke samfunnet fremover.

Økningen i andelen eldre fram mot 2060 omtales som eldrebølgen. Den populære påstanden er at det blir så mange eldre at de yrkesaktive ikke har råd til å finansiere tjenester og pensjoner til de eldre. Er vi i ferd med å utvikle en styringskultur hvor det er tillatt å jukse med fakta?

Eldrebølgen og styringsutfordringer

Økningen i andelen eldre fram mot 2060 omtales som eldrebølgen.

Den populære påstanden er at det blir så mange eldre at de yrkesaktive ikke har råd til å finansiere tjenester og pensjoner til de eldre. Er vi i ferd med å utvikle en styringskultur hvor det er tillatt å jukse med fakta?