Mal for referanser i Samfunn og økonomi

STANDARDER FOR REFERANSER OG HENVISNINGER

Samfunn og økonomi følger i hovedsak norsk APA-standard for referanser og kildehenvisninger. Her finner du de mest brukte malene for referanselister, henvisninger i løpende tekst, sitater og noter. Til slutt har vi tatt med maler for filformater/stiler og forkortelser.

APA er utarbeidet av American Psychological Association. I arbeidet har vi tatt utgangspunkt i Unni Knutsens APA-veiledning. Vi har lagt vekt på å være tro mot den opprinnelige APA-manualen; samtidig har vi valgt å ta hensyn til norsk rettskriving og innarbeidede norske begreper. 

APA-stilen gir regler for utforming av henvisninger i selve teksten og i referanselister (vanligvis plassert bakerst i publikasjonen). Henvisninger i løpende tekst må være utformet slik at leseren lett kan identifisere dem i referanselista. 

Hvis du ikke finner svar på akkurat det du lurer på i dette dokumentet, kan du lese mer her: APA-norsk.pdf (unit.no)

HENVISNINGER I LØPENDE TEKST

Standardformen for henvisninger i løpende tekst er forfatterens etternavn og årstall med komma imellom, og eventuelt med sidetall: (forfatternavn, årstall, s. xx). Om du har brukt forfatterens navn i den løpende teksten, oppgir du kun årstall i parentesen såfremt det er tydelig hvilken forfatter du viser til. Dersom det også henvises til tittel på bok eller artikkel, skal denne settes i kursiv. 

Eksempel: Tuberkulose er et gjennomgangstema i Torgny Lindgrens bok Hakkepølsa (2003).

(I referanselista skal det være kun én oppføring som samstemmer med henvisningen i teksten: 

Lindgren, T. (2003). Hakkepølsa. Oslo: Gyldendal.)

Noen ganger har man behov for å vise til et eksakt sted i en publikasjon, for eksempel til en bestemt side. I APA-stilen brukes komma som skilletegn mellom forfatter, år og sidetall/kapittel osv. En henvisning til en bestemt side i boka Hakkepølsa vil dermed se slik ut: … (Lindgren, 2003, s. 97). 

Når du viser til sammenhengende tekst over flere sider, angis alltid første og siste side slik: 

… (Lindgren, 2003, s. 11–20). 

Henvisning to forfattere: Hvis henvisningen omfatter to forfattere, viser du begge navnene hver gang du refererer til verket i løpende tekst. Legg merke til at tegnet skal brukes mellom forfatterne når henvisningen står i parentes, mens det skal brukes og i løpende tekst. 

Eksempel: Engelsklærere oppgir at de har lite formell kompetanse i å støtte flerspråklige elevers språkutvikling (Dahl & Kurlatz, 2016, s. 15), alternativt: Hos Dahl og Kurlatz (2016) …

Oppgi alle navnene første gang du henviser, deretter bruker du kun første forfatter etterfulgt av et al. (forkortelsen stammer fra latin og betyr «og andre»). (I referanselista skal alle navnene være med.)

Eksempel: Ved første gangs henvisning: … (Løvvik, Rauwel & Prytz, 2011, s. 2663), alternativt: Ifølge Løvvik, Rauwel og Prytz (2011, s. 2663) … Deretter: … (Løvvik et al., 2011).

Henvisning seks eller flere forfattere: I teksten henviser du til publikasjonen med etternavnet til førsteforfatteren og et al. (i referanselista skal alle forfatterne være med): (Forfatternavn et al., årstall, s. x) – eksempel: (Hansen et al., 2009, s. 8).

Henvisning til flere verk av flere forfattere i samme parentes: Oppgi forfatternavn, årstall i alfabetisk rekkefølge med semikolon mellom hver: (Blomberg, 2007; Langballe, 2004; Spangen, 2007).

Henvisning til institusjons- eller organisasjonsnavn: Bruk den fullstendige navneformen i teksten for å sikre at det ikke oppstår misforståelser. Den Norske Turistforening skrives derfor fullt ut, ikke bruk forkortelsen DNT. Det Norske Travselskap bruker også DNT som forkortelse. Noen institusjonsnavn er svært lange, mens forkortelsen kan være godt kjent og entydig. I slike tilfeller kan du introdusere forkortelsen ved første henvisning og deretter vise til kortformen. (I referanselista skal kun fullstendig navneform føres opp.)

Henvisning til personlig kommunikasjon (e-post, samtaler, intervjuer, forelesningsnotater osv.): Det som er felles for ulike typer personlig kommunikasjon, er at omverdenen er mer eller mindre utestengt fra å kunne konsultere kildene. E-poster som ikke finnes i offentlig tilgjengelige arkiv, er eksempler på dette, likeså digitale lydfiler av intervjuer. Hva som blir sagt i en telefonsamtale eller på en forelesning kan normalt heller ikke dokumenteres eller verifiseres i ettertid. Henvis til personlig kommunikasjon bare i teksten, og oppgi så presis dato som mulig. (Personlig kommunikasjon skal ikke tas med i referanselista.) 

Eksempler: … (A. Hansen, personlig kommunikasjon, 18. mars 2017), alternativt: Anne Hansen (personlig kommunikasjon, 18. mars 2017) påpekte i e-post at ….

REFERANSELISTER

I henvisninger til bøker og lignende materiale skal tittel og undertittel være i kursiv. Undertittel tas med etter kolon og starter med stor bokstav. Tittelen etterfølges av punktum. (For nærmere opplysninger om bruk av kursiv, se eksempler ved de ulike dokumenttypene.) Utgivelsessted oppgis etter tittelelementet, etterfulgt av kolon. Eventuell informasjon om utgave, sidetall (for kapitler) og/eller antall bind skal stå umiddelbart etter tittelen i parentes. Denne informasjonen skal ikke være kursivert. 

Eksempel: Alnæs, K. (2004-2007). Historien om Europa (bd. 1–4). Oslo: Den norske bokklubben. 

NB! Se eget punkt for artikler i tidsskrifter.

Eksempel én forfatter: Christensen, L. S(2005). Modellen: Roman. Oslo: Cappelen. 

Eksempel to forfattere: Gilje, N. & Grimen, H. (1993). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget.

Eksempel tre-fem forfattere: J. L., Gingerich, P. D., Habersetzer, J., Hurum, J. H., von Koenigswald, W. & Smith, B. H. (2009). …

Er det åtte eller flere forfattere, tar du med de seks første forfatterne etterfulgt av utelatelsestegn (. . .) og deretter siste forfatter.

Eksempel: Yasuhara, T., Agari, T., Kameda, M., Kon-do, A., Kuramoto, S., Jing, M., . . . Date, I. (2013). Regenerative medicine for epilepsy: From basic research to clinical application. International Journal of Molecular Science, 14, 23390–23401.

DOI og URL 

I tillegg til den bibliografiske informasjonen må du angi hvor ressursen finnes på nett. I mange tilfeller betyr dette å oppgi URL til nettsida. URL oppgis i formen «Hentet fra URL», på engelsk brukes betegnelsen «Retrieved from». 

Eksempel: Hentet fra http://www.apa.org 

Der hvor det finnes en permanent identifikator (for eksempel DOI – Digital Object Identifier), skal du bruke den i stedet for URL. DOI-systemet er utviklet for å gi en mer permanent identifisering av elektroniske ressurser enn det nettadressen vil være (se http://www.doi.org). De aller fleste utgivere tildeler DOI til artikler i tidsskrift. Vis til DOI etter dette formatet: https://doi.org/xxxxxxx 

DOI kan noen ganger være vanskelig å finne. APA har derfor laget et lite «kurs»: http://blog.apastyle.org/apastyle/2009/12/how-to-find-a-doi.html  

Ikke bruk punktum som avslutning etter DOI eller URL, ettersom det kan føre til at leseren ikke får treff på ressursene ved nettsøk.

ARTIKLER I TIDSSKRIFTER

Henvisninger til artikler i tidsskrifter skal utformes slik: Artikkelens forfatter(e). (publiseringstidspunkt). Tittel på artikkelen: Undertittel. Tidsskriftets tittel, årgang(nummer), sidetall. 

NB! Se bort fra benevnelser som årgang, hefte, nummer osv., angi kun tallene. Sidetall innledes uten s. Årgangsinformasjon kursiveres, men ikke opplysninger om heftenummer eller sidetall. Nummer er unødvendig når tidsskriftet har kontinuerlig paginering (når første sidetall i nummer 2 fortsetter etter siste sidetall i nummer 1), og bør sløyfes. 

Eksempel: Audunson, R. (2016). Offentlighetens akvarium. Bok og bibliotek, 83(6), 20–21.

Inneholder henvisningen også opplysninger om URL, anbefaler APA at man oppgir URL-en til tidsskriftets hjemmeside for å unngå «råtne» lenker. 

FLERE EKSEMPLER

Avhandlinger, mastere etc.

Jerpseth, H. (2017). Older patients with late-stage COPD: Care and clinical decision-making: A qualitative study with perspectives of patients, nurses and physicians (Doktoravhandling, Universitetet i Oslo). Hentet fra http://urn.nb.no/URN:NBN:no-58501

Læreplaner (f.eks. Kunnskapsløftet):

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper. Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f67
fd45851384/overordnet-del—verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

Stortingsmeldinger og proposisjoner til Stortinget

I forbindelse med at norsk lovbehandling ble endret 1. oktober 2009, ble det innført nye betegnelser på Stortingets og regjeringens publikasjoner. En oversikt over disse finnes på http://www.stortinget.no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008- 2009/Nye-publikasjonsbetegnelser/

Departement. (publiseringsår). Tittel: Undertittel (meldingsnr. (år–år)). Hentet fra https://url (eller Sted: Departementet.) 

Eksempel: Kulturdepartementet. (2010). Omorganisering av ABM-utvikling (Meld. St. 20 (2009–2010)). Hentet fra https://www.regjeringen.no

Odelsting- og stortingsproposisjoner (Ot. prp, St. prp.) føres opp på samme måte som stortingsmeldinger i referanselista.

NOU-er

NOU 2018: 2. (2018). Fremtidige kompetansebehov I: Kunnskapsgrunnlaget. Hentet fra https://www.regjeringen.no

NOU 1998: 18 (s. 29) Det er bruk for alle: Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. Oslo: Sosial- og helsedepartementet.

(Legg merke til at det brukes kolon mellom årstall og nummer i løpende tekst: … (NOU 2018: 2, s. 54), alternativt: NOU 1998: 18. (1998).

Lovtekster

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Hentet fra https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61

Oversatte verker (ta med oversetter)

Rowling, J. K. (2009). Harry Potter og dødstalismanene (T. B. Høverstad, overs.). Oslo: Cappelen Damm.

Redigerte bøker/artikkelsamlinger

Bjørnenak, T. & Helgesen, Ø. (2009). «Kunderelasjoner og økonomisk styring». I B. T. Kalsaas (Red.). Ledelse av verdikjeder: Strategi, design og konkurranseevne (s. 99–115). Trondheim: Tapir akademisk. 

Papiraviser

Skjeggestad, H. (2018, 14. mai). Gi lærerne ansvaret de så gjerne vil ha. Aftenposten, Kommentar, s. 3. 

Aviser på nett

Knapstad, M. L. (2018, 9. mai). En jafs av Bergen. Aftenposten, A-magasinet. Hentet fra https://www.aftenposten.no 

FOTNOTER

Fotnoter skal alltid nummereres fortløpende gjennom hele besvarelsen. Fotnoter brukes til kildehenvisninger og tilleggsopplysninger og/eller -diskusjoner som ikke hører hjemme i hovedframstillingen. 

Fotnoter i løpende tekst settes etter punktum/komma dersom de refererer til hele setninger/avsnitt, rett etter ord hvis de refererer til enkeltord. 

Forfatterens navn inverteres ikke i noter, det vil si de skrives på vanlig måte med fornavnet først og etternavnet deretter. Vi anbefaler å begrense bruken av fotnoter mest mulig.

SITATER

Lengre direkte sitater (40 ord eller flere) skal stå med marginnrykk, med linjeskift før og etter, og uten anførselstegn. Punktum kommer før henvisningen. Ved direkte sitat skal du alltid vise til sida sitatet er hentet fra.  

Eksempel: Svein Rognaldsen (2008) skriver at: 

Tilpasset opplæring er både et middel og et mål. Myndighetene mener at tilpasset opplæring er et nødvendig virkemiddel dersom elevene skal nå læreplanens mål om faglig og sosial læring. Når dette kobles sammen med visjonene om enhetsskolen, blir tilpasset opplæring også et mål. Dermed er tilpasset opplæring ikke bare et pedagogisk, men også et politisk begrep. (s. 205) 

Hvis du utelater deler av en sitert setning, markeres det med tre punktum. F.eks.: 

Rognaldsen (2008) sier at «dermed er tilpasset opplæring … også et politisk begrep» (s. 205). 

Hvis du utelater deler mellom to siterte setninger, markeres det med fire punktum. F.eks.: 

Rognaldsen (2008) sier at «tilpasset opplæring er både et middel og et mål …. Dermed er tilpasset opplæring ikke bare et pedagogisk, men også et politisk begrep» (s. 205). 

Når det er hensiktsmessig å legge til ekstra ord i et sitat, bruk skarpe klammer. F.eks.: 

«Dermed kan [den enkelte læreren] betegnes som en vitenskapelig praktiker, en innovatør eller kanskje rett og slett en profesjonell yrkesutøver» (Skogen & Holmberg, 2002, s. 190). 

I de tre siste eksemplene settes punktum etter henvisningen. Når det finnes kursiv i den opprinnelige teksten, skal det gjengis også med kursiv i sitatet. Hvis du vil selv utheve/kursivere noe som ikke er teksten, settes (min utheving) i klamme etter uthevingen.

Parafrasering (indirekte sitat) 

Parafrasering innebærer at du omarbeider en tekst og gjengir meningsinnholdet med andre ord. Du skal oppgi kilden du gjengir, i både løpende tekst og referanselista. Vi anbefaler at du oppgir sidetall, særlig når det kan hjelpe leseren å finne det riktige avsnittet i en lengre tekst (som f. eks. en bok). 

FILFORMATER OG STILER

Filformat på manuskriptet og andre tekstdokumenter er Microsoft Word.

Dokumentformat: A4
Marger, topp, bunn, venstre og høyre: 2,5 cm
Font: Times New Roman
Størrelse brødtekst: 12 pkt.
Kursiv: Kan brukes
Understreket tekst: Kun tillatt i nettadresser og DOIer
Fet: bare tillatt i overskrifter
Tittelhierarki: Overskrifter av samme rang skal ha samme skrifttype og størrelse
Justering: Venstre
Linjeavstand: 1,5
Ekstra linjeskift for å markere nytt avsnitt
Ikke legg inn ekstra ordmellomrom, myke linjeskift eller tabulatorer. Dette forsinker layoutarbeidet
Bruk typografisk anførselstegn (fransk): «eksempel»
Sitater på mer enn 40 tegn skal være i eget avsnitt uten anførselstegn
Alle illustrasjoner, figurer og tabeller vises på riktig plass
Bruk 9 pkt. skrift med enkel linjeavstand i tabeller. Redaksjonen gjør den endelige formateringen av tabeller i forbindelse med publiseringen.

Nedenfor er noen eksempler på vanlige norske forkortelser som man bruker i APA. Lista er ikke utfyllende

Avsnitt – avsn.
Bind – bd.
Blad – bl.
Et alii (og flere) – et al.
Figur(er) – fig
Kapittel – kap.
Opplag – oppl.
Oversetter/oversatt – overs.
Redaktør(er) – red
Revidert – rev.
Side(r) – s.
Tabell(er) – tab.
Uten sted – u.s.
Uten årstall – u.å.
Utgave – utg.