Samfunn og økonomi
By- og boligpolitikk kan bidra til mer sosial bærekraft. Men selv om sosial bærekraft er en av tre dimensjoner i bærekraftsbegrepet, er det fremdeles et forsømt område. Kommunene har til nå lagt lite vekt på den sosiale bærekraften i samfunns- og arealplanlegging, og vi hører også lite om dette i politikkutviklingen generelt, til tross for at forskning viser at folk blir mer fornøyd hvis de opplever at de faktisk blir hørt.
Oslo har i lang tid hatt en betydelig befolkningsvekst, hvor både byen og forstedene vokser og fortettes. Regionen preges av stort mangfold og økonomiske forskjeller både innad i og mellom bydeler. For de aller fleste som leier bolig i Oslo er ikke det å kjøpe egen bolig et alternativ. Ny forskning viser at andelen leietakere som har mulighet til å kjøpe bolig i Oslo er på kun fem prosent
Mens bolig- og leieprisene i storbyene er skyhøye og gjør det vanskelig for stadig flere å skaffe seg bolig, sliter folk med å få solgt boligen sin i distriktene uten å tape store penger. Gjennom mange tiår har det vært medieoppslag om hvor vanskelig det er for unge å etablere seg på boligmarkedet. Med skjevere inntektsfordeling rammes mange lavinntektsgrupper hardt, spesielt av den kraftige prisøkningen i de største byene. Færre i disse gruppene eier nå egen bolig.
Fire av ti politikere har opplevd hat og hets for arbeidet de utfører, og det har vært tilfeller der politikere har trukket seg fra sine verv på grunn av hets i sosiale medier. Også på lavere nivåer kan dette være utfordrende, og det er noe som forskning, utdanningsinstitusjoner og journalister kanskje ikke har så mye bevissthet rundt. Artikkelen belyser hvilken rolle mediedekningen spiller for hvordan lokalpolitikere opplever å utføre sine verv.
Dagens utfordringer på boligmarkedet skaper økonomiske forskjeller i samfunnet og misnøye blant grupper som faller utenfor. De boligsosiale problemene øker, og spesielt ungdommen rammes av at tersklene for å bli boligeier blir stadig høyere. Er det slik at vi må bøye oss for markedskreftene og godta denne utviklingen uten å ta grep? Og hva er det som egentlig hindrer en økt satsing på Husbanken som boligpolitisk redskap?
Begrepene «lokalt selvstyre» og «lokalt politisk handlingsrom» brukes på ulike måter og med ulikt meningsinnhold, noe som gjenspeiler spenningen mellom nasjonal styring og lokalt politisk handlingsrom. Denne spenningen er en grunnleggende del av dynamikken mellom stat og kommune, der verdier som frihet og lokalt demokrati må balanseres mot rettssikkerhet og nasjonale hensyn. Målet med artikkelen er å bidra til en bedre forståelse av bruken av disse begrepene.
Norges deltakelse i EUs indre marked (den «egentlige» EØS-avtalen) må anses som en sentral del av vår økonomi og dermed samfunnsorganiseringen. En best mulig forvaltning kan anses som en sentral politikk- og demokratiutfordring, uansett hvilken tilknytningsform vi har, enten det er EØS, EU-medlemskap eller annen tilknytning, eller for den sakens skyld internasjonalt regelverk i sin alminnelighet.
LEDER 1/2025: Det er en myte at det er små økonomiske forskjeller i Norge. Mens staten har blitt svært rik, lever rundt ti prosent av befolkningen i Norge under EUs fattigdomsgrense. Norge er et av landene som har gode muligheter til å sikre alle sine innbyggere trygge og gode økonomiske levekår, men dette skjer likevel ikke. Hva kan gjøres hvis det virkelig er et ønske om å redusere forskjellene?
I flere tiår har det skjedd store samfunnsendringer nasjonalt og internasjonalt, fra velferdsstat og samfunnsstyring til nyliberal kapitalisme. For å snu denne utviklingen, må de rødgrønne partiene vise et tydelig alternativ. En viktig alliert i denne kampen er LO og fagbevegelsen som må bidra til en moderasjon av den nyliberale retningen og vedlikehold av den norske modellen.