Samfunn og økonomi
Vi står overfor store utfordringer i helsetjenesten framover – en aldrende befolkning vil føre til en historisk oppgavevekst. I denne spesialutgaven har vi satt søkelyset på helseforetaksmodellen.
En ny organisering av sykehussektoren bør ta utgangspunkt i behovene der tjenestene utformes, i møtene mellom sykehus-
enhetene og pasientene. Bygger vi gode tjenester fra bunn, vil trolig også den overordnede styringen falle lettere på plass.
Pandemien har vist oss at det er nødvendig å styrke, ikke svekke, det offentlige helsevesenet vårt. Med sykehusreformen i 2002 ble systemene endret fra systemer utviklet for offentlige velferdsgoder (forvaltning) til systemer som er utviklet for forretningsvirksomhet med et stort innslag av innsatsstyrt finansiering, skriver Sissel Skoghaug, nestleder i Fagforbundet.
Fasit etter 20 år med helseforetak er unødvendige dødsfall, nye sykehus som er for små , gamle og syke som sendes hjem om natten og frustrerte og overarbeidede helseansatte.
I denne artikkelen undersøker vi grunnlaget for Riksrevisjonens og Stortingets kritiske merknader til fiskeripolitikkens negative virkninger for befolkningsutviklingen i fiskerikommunene – i motstrid til de samfunnsøkonomiske bosettingsmålene nedfelt i havressursloven.
Vi trenger en ny og bedre jordbrukspolitikk som støtter jordbrukets samfunnsoppdrag. Det dreier seg først og fremst om en politikk som i sterkere grad gjør det mer lønnsomt å bruke mer av våre eget dyrkbare arealer og utmarksbeiter, og som reduserer import av kraftfôr.
Ulikhet finner vi ikke bare i byene, men også mellom by og bygd. Mange rurale kommuner i Nord-Norge skårer langt under det nasjonale snittet for indikatorer som utdanning, helse og levealder. Blant disse er en vedvarende høy lærermangel i grunnskolen en mulig faktor som bidrar til at Nord-Norge har landets høyeste frafall i videregående skole. Dette har vart i lengre tid.
Les lederartikkelen til ansvarlig redaktør Bjarne Jensen i utgave 1/2021: Vi kan nå se konturene på slutten av det store olje- og gasseventyret i våre havområder. De enorme investeringene og inntektene her har vært en hovedmotor i utviklingen av det norske samfunnet og den norske økonomien siden 1970.
Den næringsaktive distriktskommunen har ei lang historie bak seg. Heilt frå dei norske kommunestyra blei etablert midt på 1800-talet, har dei folkevalde interessert seg for meir enn dei grunnleggande offentlege oppgåvene – skulestell, fattigstell og vegbygging.