Samfunn og økonomi
I Norge er det omtrent 229 000 lederstillinger. Ifølge Statistisk sentralbyrå (2023) har vi fått 70 000 flere ledere de siste ti årene. Mens arbeidsstyrken har vokst med 9 prosent, har antallet ledere økt med 41 prosent. I 2011 var det femten ansatte per leder, i 2021 omtrent elleve. Det er en vekst som også har gjort seg gjeldende i offentlig sektor.
Vi lever i et av verdens rikeste land. Derfor er det et paradoks at vi velger å stenge sykehusavdelinger for å spare, legge ned sykehjem fordi kommuneøkonomien ikke strekker til eller legge ned lokalsykehus fordi det er mer «lønnsomt» å sentralisere. Nå i 2024 er situasjonen som i 2015, at akuttfunksjoner og fødetilbud i lokalsykehus flere steder trues med nedleggelse.
Gudmund Hernes og Øyvind Østerud er to av Norges mest sentrale samfunnsforskere, og de har tidligere ledet hver sin omfattende utredning om makt i Norge. Her diskuterer de hva som ville være aktuelle temaer for en eventuell ny maktutredning, og ulikhet er høyt oppe på lista.
23. oktober 2024 vedtok fylkestinget i Innlandet, til tross for massive protester fra innbyggerne, å legge ned den videregående skolen i Lom. Utgangspunktet er at fagfolk og kommunedirektører anslår hvor mange elever kommunene vil ha framover, og tilpasser skolestrukturene etter dette. Men når man nedlegger en videregående skole, vil naturligvis folketallet rundt skolen synke.
Offentlige myndigheter i Norge kjøper varer og tjenester for nesten 800 milliarder kroner i året. Disse midlene kunne vært brukt til å vri samfunns- og næringsutviklingen i en mer bærekraftig retning gjennom i større grad å etterspørre lokale varer og tjenester.
Fanny Voldnes er ny ansvarlig redaktør av Samfunn og økonomi fra nummer 1/2024. I sin leder i denne utgaven setter hun søkelyset på hva som har skjedd med styringen av offentlig sektor etter de mange reformene som er gjennomført i Norge siden 1990-tallet, ikke minst de mange såkalte markedstilpasningene av offentlig sektor.
I februar 2024 ble sju av partiene på Stortinget enige om et nytt pensjonsforlik. Mottakelsen har vært blandet. Noen frykter at det å øke nedre aldersgrense vil medføre en forverring for dem som ikke kan kompensere for økningen gjennom lengre yrkesdeltakelse. Samtidig er det gledelig at en sliterordning er på plass.
Hovedmålet for pensjonsreformen var at den skulle stimulere til at folk arbeidet lenger. Men offentlig ansatte kan få lavere og lavere pensjon jo lenger de arbeider ut over normal pensjonsalder. Da har de gått i den såkalte Samordningsfella. Navnet har ordningen fått fordi offentlige arbeidsgivere og de offentlige pensjonskassene ikke har informert om denne virkningen.
Helseforetaksreformen ble gjennomført i rekordfart i 2001. Et av de grelleste resultatene er at attraktive psykiatriske parksykehustomter legges ut for salg for å skaffe egenkapital til nye moderne storsykehus. Per dags dato er 13 av landets 17 psykiatriske parksykehus solgt eller planlagt solgt.