Samfunn og økonomi
I Samfunn og økonomi 2/2022 har vi satt søkelyset på den store reformen i systemet for folketrygd og resten av vårt pensjonssystem i 2011. Flere av artiklene tar opp de mest sentrale endringene reformen har medført. De beskriver resultater som er underkommunisert i NOU-en og i mange andre rapporter og meldinger som Stortinget har fått om pensjonsreformen.
De senere årene er det publisert flere studier i Vesten som peker på en økende geografisk ulikhet mellom sentrum og periferi, der fellestrekket er sterkt økende forskjeller i utvikling av boligprisene mellom by og bygd; prisene i byene vokser raskt, mens prisene i distriktene stagnerer eller vokser sakte. De rike og høyt utdannede samles i byene, mens arbeiderklassen presses ut av byene. Også i Norge og Norden er sentrum/periferi-aksen blitt tydeligere.
Begrunnelsen for pensjonsreformen er behovet for å holde folk lenger i arbeid. Med pisk og gulrot. I et økonomisk språk betyr det at alle incitamenter er rettet mot individet, ingen mot arbeidsgiver. I stedet for et overordnet mål om å sikre alle en god inntekt å leve av i årene en ikke kan være i lønnet arbeid, er alle elementer i alderspensjonen innrettet mot mindre pensjon hvis du må ut av arbeid tidlig og vesentlig høyere pensjon hvis du har helse til å jobbe lenge.
Overgangen fra ytelsespensjon til fripoliser i livselskaper har ført til at minst en halv million nåværende og tidligere ansatte i private foretak får mindre i pensjon. Regelverket er i praksis et norsk eksperiment som ikke ligner på noe av det en kan finne i andre europeiske land. Denne artikkelen viser hvordan regelverket har styrt forvaltningen av fripoliser og delingen av resultatet mellom kunder og livselskap.
Det vi kaller en første norske læreboka i statsøkonomi kom som føljetong i det illustrerte ukebladet Skilling-Magazin. Fra 1845 ble det publisert 24 usignerte artikler, men det antas at forfatteren er Gottlieb Linstow Tischendorff. Skilling-Magazin med undertittelen «Til Udbredelse af almennyttige Kundskaber» var Norges første illustrerte ukeblad. Det utkom fra 1835 til 1891.
Forfatteren Marc Robinson advarer i boka Bigger Government om at vi står framfor en kraftig vekst i offentlige utgifter. Skal målet for samfunnsutviklingen være å legge til rette for at folk flest får et best og tryggest mulig liv og samfunn, er dette en høyst sannsynlig konsekvens, mener også professor emeritus Bjarne Jensen. Men han frykter ikke de negative konsekvensene av dette.
Utformingen og iverksettingen av nasjonal rovdyrpolitikk har vært konfliktfylt og vekket sterk motstand i mange land, så også i Norge. Denne artikkelen setter søkelyset på hva som kan være grunnen til den sterke motstanden i Norge, ved å analysere hvordan utformingen og iverksettingen av ulvepolitikken matcher motstandernes oppfatninger av hva politikken dreier seg om. .
Helsereformen i 2001 rettet seg inn mot to problemer: Fjerne svarteperspill (og behov for ekstrabevilgninger fra Stortinget) samt bedre den økonomiske styringen av sykehusene. Forventningene var at innføring av forretningsregnskap skulle gi «mer helse for pengene». Er dette resultatet etter 20 år?
New Public Management (NPM), eller ny offentlig styring, er inspirert av kapitalismen i privat sektor der ansvaret deles opp og fragmenteres. Denne monstermaskinen ble født i Storbritannia på 80-tallet. Thatcher og Reagan startet det. Tony Blair og Jens Stoltenberg videreførte initiativet. De største partiene i Norge innførte NPM med stor entusiasme.