Samfunn og økonomi
I denne artikkelen undersøker vi grunnlaget for Riksrevisjonens og Stortingets kritiske merknader til fiskeripolitikkens negative virkninger for befolkningsutviklingen i fiskerikommunene – i motstrid til de samfunnsøkonomiske bosettingsmålene nedfelt i havressursloven.
Vi trenger en ny og bedre jordbrukspolitikk som støtter jordbrukets samfunnsoppdrag. Det dreier seg først og fremst om en politikk som i sterkere grad gjør det mer lønnsomt å bruke mer av våre eget dyrkbare arealer og utmarksbeiter, og som reduserer import av kraftfôr.
Ulikhet finner vi ikke bare i byene, men også mellom by og bygd. Mange rurale kommuner i Nord-Norge skårer langt under det nasjonale snittet for indikatorer som utdanning, helse og levealder. Blant disse er en vedvarende høy lærermangel i grunnskolen en mulig faktor som bidrar til at Nord-Norge har landets høyeste frafall i videregående skole. Dette har vart i lengre tid.
Les lederartikkelen til ansvarlig redaktør Bjarne Jensen i utgave 1/2021: Vi kan nå se konturene på slutten av det store olje- og gasseventyret i våre havområder. De enorme investeringene og inntektene her har vært en hovedmotor i utviklingen av det norske samfunnet og den norske økonomien siden 1970.
Den næringsaktive distriktskommunen har ei lang historie bak seg. Heilt frå dei norske kommunestyra blei etablert midt på 1800-talet, har dei folkevalde interessert seg for meir enn dei grunnleggande offentlege oppgåvene – skulestell, fattigstell og vegbygging.
Hvilke virkemidler brukes fra offentlig hold for å skape konkurransedyktig næringsliv? Virkemidlene omfatter lovverk, infrastruktur, politikk, internasjonale markedsavtaler, kompetansebygging, og ikke minst bevilgninger gjennom offentlige virkemiddelinstitusjoner.
Under koronapandemien har det vist seg at kommunene har omstilt seg meget rask og tatt utfordringene på strak arm. Klok distriktspolitikk, solid trepartssamarbeid og gode kommunale tjenester er nok mye av årsaken til at Norge vil klare seg godt gjennom koronapandemien.
Statleg politikk er viktig for næringsutvikling, sysselsetting, folketalsutvikling og tenestetilbod i heile landet. Det same er statleg infrastrukturpolitikk som investeringar i vegar, jernbane, flyplassar og breiband. Kva har etableringa av distriktshøgskular hatt å seie for folketalsutvikling, rekruttering av studentar og av arbeidskraft etter avslutta studiar?
Kva for politikk har partia for å ta heile landet i bruk og på den måten produsere mest mogleg effektivt? Målet med denne artikkelen er å gje svar på dette spørsmålet gjennom ein analyse av utkasta til partiprogram for perioden 2021–25.