Samfunn og økonomi
Begrepet reversering har blitt det nye skjellsordet mange politikere på høyresida har tatt i bruk. Men hvorfor raser de ikke mot gjeninnføringen av private sykehjem i byene? Hvorfor er det bare endring av tidligere høyrepolitikk som er «reversering» – og altså bakstreversk?
Har de ulike styrings- og kontrollmekanismene for effektivisering av offentlig sektor som er innført i Norge siden 1980-tallet ført til en bedre sosialt bærekraftig utvikling? Eller er det slik at disse reformene har gitt et dårligere utgangspunkt for samarbeid og sosial bærekraft?
Et forslag til ny riksrevisjonslov er nå lagt fram for Stortingets presidentskap. Riksrevisjonens oppgaver og virksomhet bør diskuteres åpent i allmennheten, siden det er Stortingets viktigste kontrollorgan overfor forvaltningen, mener Bjørn Røse. Er Riksrevisjonen tilstrekkelig uavhengig av partipolitikken? Velger og utfører Riksrevisjonen sine revisjoner objektivt?
Sysselsettingen blant seniorer er ikke spesielt imponerende. Omstillinger og nedbemanninger i arbeidslivet fører med seg at mange eldre støtes ut av arbeidslivet. Men vi har ingen politikk for å forebygge og håndtere dette på en god måte i Norge. Det bør og kan vi skaffe oss, skriver Bjørn Einar Halvorsen.
Et arbeidsliv hvor flere arbeider lenger, blir av mange ansett som helt nødvendig for at vi skal ha sosialt bærekraftige samfunn med en aldrende befolkning. Hvordan fungerer det eksisterende systemet i offentlig sektor for dem som allerede er eller planlegger å bli pensjonister? Hva er bestemmende for valgene som tas?
Dagens modell for finansiering av sykehusbygg sikrer ikke dekning av framtidige økte kostnader i tilstrekkelig grad. Det kan medføre at nødvendige investeringer blir utsatt og at byggene blir for små. Sykehusutvalget foreslår vesentlige endringer i modellen.
Kommunestyrene og fylkestingene er sammen med Stortinget de institusjonene som ivaretar vårt folkestyre. I valgene til kommunestyrer og fylkesting velges representanter som på borgernes vegne skal ha det overordnede ansvaret for mange av våre viktigste fellesoppgaver og mye av det vi etter hvert har valgt å benevne som velferdsstaten.
Er det slik at det å jobbe deltid ikke bare kan knyttes til kvinners omsorgsforpliktelser overfor barn og familie, men at muligheten for å ha en heltidsstilling også avhenger av hvor man befinner seg i yrkeshierarkiet? Hvis dette er tilfelle, må vi analysere deltid som noe mer enn et kvinnefenomen, og se det i et klasseperspektiv og ut ifra posisjoner i arbeidsmarkedet.
Kommunene er spydspissen i velferdssamfunnet vårt. Det er derfor avgjørende at det er lokalpolitikere som beslutter og styrer kommunene. Det er et betydelig større handlingsrom innenfor EØS enn det skapes inntrykk av fra en del eksperter på området og i mange av mediene.