Samfunn og økonomi
Første juni 2021 la en en tverrfaglig og partipolitisk gruppe frem et forslag til et alternativ til helseforetaksmodellen.
Forslaget er publisert i Samfunn og økonomi 2/2021 sammen med en rekke omfattende fagartikler om helseforetaksmodellen.
Medlemmene har utarbeidet forslaget til alternativ til helsefortaksmodellen i fellesskap.
Bjarne Jensen, samfunnsøkonom, professor emeritus offentlig økonomi (leder)
Lene Haug, leder Redd Ullevål sykehus (Sp), journalist/redaktør
Sven Erik Gisvold dr.med., spesialist i anestesiologi, professor emeritus ved NTNU og tidligere avdelingssjef ved avdeling for anestesi ved St. Olavs hospital
Janne Grøttumsbråten, kommunestyremedlem i Asker, og kontaktperson for SVs helsepolitiske nettverk
Aud Hove, fylkesvaraordfører i Innlandet (Sp)
Mariann Isumhaugen, leder Redd Sykehusene i Innlandet
Dag Kremer, spesialist i indremedisin og nefrologi. Erfaring fra spesialisthelsetjenesten i Norge og Oregon, USA
Irene Ojala, leder for Pasientfokus og stiftelsen Alta sykehus med Pasientfokus
Ingrid Ovidie Rangønes, ordfører i Averøy (Ap)
Finn Olav Rolijordet, økonomiansvarlig i Rødt, leder av Sammen for lokalsykehusene – nei til hovedsykehus (Innlandet)
Oluf Dimitri Røe, MD&PhD, professor, NTNU, Sykehuset i Levanger
Mari Thevik, leder av aksjonen Leve Nordmøre. Kommunestyrerepresentant Aure (V)
Ellen Nergård Thompson, spesialist i anestesiologi og smertemedisin (Canada)
Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst, leder EllingsrudArbeiderpartilag, styremedlem i Aker Sykehus Venner
Torgeir Bruun Wyller, professor, dr.med. UiO, OUS og nestleder i Helsetjenesteaksjonen
Dagens modell for finansiering av sykehusbygg sikrer ikke dekning av framtidige økte kostnader i tilstrekkelig grad. Det kan medføre at nødvendige investeringer blir utsatt og at byggene blir for små. Sykehusutvalget foreslår vesentlige endringer i modellen.
Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus har gått til søksmål mot staten. De mener at regjeringen behandlingen av sykehusutbyggingen i Oslo ikke har fulgt EUs plandirektiv, noe som er i strid med EØS-avtalen.
Statens sykehusutbygging i Oslo har så store negative konsekvenser for pasientbehandling, pasientsikkerhet, økonomi, miljø og arbeidsmiljø at ingen fagmiljøer støtter planene.
Helsereformen i 2001 rettet seg inn mot to problemer: Fjerne svarteperspill (og behov for ekstrabevilgninger fra Stortinget) samt bedre den økonomiske styringen av sykehusene. Forventningene var at innføring av forretningsregnskap skulle gi «mer helse for pengene». Er dette resultatet etter 20 år?
Oslo universitetssykehus HF (OUS) og Helse Sør-Øst RHF (HSØ) planlegger en storstilt endring av sykehusstrukturen i Oslo. Planene er å legge ned Ullevål sykehus og bygge nytt på Gaustad/ Rikshospitalet og Aker. Hva vil dette bety for tilbudet av sykehustjenester og kommunale helsetjenester?
En ny organisering av sykehussektoren bør ta utgangspunkt i behovene der tjenestene utformes, i møtene mellom sykehus-
enhetene og pasientene. Bygger vi gode tjenester fra bunn, vil trolig også den overordnede styringen falle lettere på plass.
Ansvarlig redaktør i tidsskriftet Samfunn og økonomi, Bjarne Jensen, setter spørsmålstegn ved om den nåværende helseforetaksmodellen her i landet er egnet til å gi innbyggerne gode sykehustjenester. Den har blant annet medvirket til nedleggelse av mange av våre mindre lokalsykehus.
Med helseforetaksreformen i 2001 ble sykehusene organisert i forretningskonsern og underlagt regnskapsloven som er laget for forretningsdrift i privat sektor. I årene etterpå er det stadig stilt spørsmål ved om hvor egnet dette systemet er for sykehustjenester.
Helseforetaksmodellen er 20 år i år. Det er ikke sikkert at den overlever neste stortingsperiode.
En bredt sammensatt tverrpolitisk og tverrfaglig gruppe har utviklet et realistisk alternativ til helseforetaksmodellen.