Samfunn og økonomi
Første juni 2021 la en en tverrfaglig og partipolitisk gruppe frem et forslag til et alternativ til helseforetaksmodellen.
Forslaget er publisert i Samfunn og økonomi 2/2021 sammen med en rekke omfattende fagartikler om helseforetaksmodellen.
Medlemmene har utarbeidet forslaget til alternativ til helsefortaksmodellen i fellesskap.
Bjarne Jensen, samfunnsøkonom, professor emeritus offentlig økonomi (leder)
Lene Haug, leder Redd Ullevål sykehus (Sp), journalist/redaktør
Sven Erik Gisvold dr.med., spesialist i anestesiologi, professor emeritus ved NTNU og tidligere avdelingssjef ved avdeling for anestesi ved St. Olavs hospital
Janne Grøttumsbråten, kommunestyremedlem i Asker, og kontaktperson for SVs helsepolitiske nettverk
Aud Hove, fylkesvaraordfører i Innlandet (Sp)
Mariann Isumhaugen, leder Redd Sykehusene i Innlandet
Dag Kremer, spesialist i indremedisin og nefrologi. Erfaring fra spesialisthelsetjenesten i Norge og Oregon, USA
Irene Ojala, leder for Pasientfokus og stiftelsen Alta sykehus med Pasientfokus
Ingrid Ovidie Rangønes, ordfører i Averøy (Ap)
Finn Olav Rolijordet, økonomiansvarlig i Rødt, leder av Sammen for lokalsykehusene – nei til hovedsykehus (Innlandet)
Oluf Dimitri Røe, MD&PhD, professor, NTNU, Sykehuset i Levanger
Mari Thevik, leder av aksjonen Leve Nordmøre. Kommunestyrerepresentant Aure (V)
Ellen Nergård Thompson, spesialist i anestesiologi og smertemedisin (Canada)
Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst, leder EllingsrudArbeiderpartilag, styremedlem i Aker Sykehus Venner
Torgeir Bruun Wyller, professor, dr.med. UiO, OUS og nestleder i Helsetjenesteaksjonen
Med helseforetaksreformen i 2001 ble sykehusene organisert i forretningskonsern og underlagt regnskapsloven som er laget for forretningsdrift i privat sektor. I årene etterpå er det stadig stilt spørsmål ved om hvor egnet dette systemet er for sykehustjenester.
Helseforetaksmodellen er 20 år i år. Det er ikke sikkert at den overlever neste stortingsperiode.
En bredt sammensatt tverrpolitisk og tverrfaglig gruppe har utviklet et realistisk alternativ til helseforetaksmodellen.
Det har vokst fram et krav om en sterkere demokratisk forankring av sykehusorganiseringen fra et økende antall sykehusaksjoner. Et sentralt argument er at de som bestemmer skal kunne holdes ansvarlig for sine beslutninger gjennom demokratiske valg.
Det blir påstått at det er lettere å rekruttere til store enheter og at det gir den beste kvaliteten. Det er viktig at avgjørelsen om sentralisering er tatt på riktig grunnlag. Denne artikkelen setter søkelyset på dette. Hva slags konsekvenser får det for de fødende at flere fødeinstitusjoner blir nedlagt?
For 20 år siden ble loven om helseforetak vedtatt av Stortinget. Den ble behandlet i all hast uten særskilte offentlige utredninger og stortingsmelding slik det er vanlig for store reformer. Etter en høringsrunde på seks uker ble forslaget lagt fram for Stortinget. Fra dag én var reformen svært omstridt.
Vi står overfor store utfordringer i helsetjenesten framover – en aldrende befolkning vil føre til en historisk oppgavevekst. I denne spesialutgaven har vi satt søkelyset på helseforetaksmodellen.