Samfunn og økonomiArtikler med stikkord «boligpolitikk» i fagtidsskriftet Samfunn og økonomi
Se også andre temaer og stikkord og oversikt over utgaver av Samfunn og økonomi
Oslo har i lang tid hatt en betydelig befolkningsvekst, hvor både byen og forstedene vokser og fortettes. Regionen preges av stort mangfold og økonomiske forskjeller både innad i og mellom bydeler. For de aller fleste som leier bolig i Oslo er ikke det å kjøpe egen bolig et alternativ. Ny forskning viser at andelen leietakere som har mulighet til å kjøpe bolig i Oslo er på kun fem prosent
Mens bolig- og leieprisene i storbyene er skyhøye og gjør det vanskelig for stadig flere å skaffe seg bolig, sliter folk med å få solgt boligen sin i distriktene uten å tape store penger. Gjennom mange tiår har det vært medieoppslag om hvor vanskelig det er for unge å etablere seg på boligmarkedet. Med skjevere inntektsfordeling rammes mange lavinntektsgrupper hardt, spesielt av den kraftige prisøkningen i de største byene. Færre i disse gruppene eier nå egen bolig.
Dagens utfordringer på boligmarkedet skaper økonomiske forskjeller i samfunnet og misnøye blant grupper som faller utenfor. De boligsosiale problemene øker, og spesielt ungdommen rammes av at tersklene for å bli boligeier blir stadig høyere. Er det slik at vi må bøye oss for markedskreftene og godta denne utviklingen uten å ta grep? Og hva er det som egentlig hindrer en økt satsing på Husbanken som boligpolitisk redskap?
De senere årene er det publisert flere studier i Vesten som peker på en økende geografisk ulikhet mellom sentrum og periferi, der fellestrekket er sterkt økende forskjeller i utvikling av boligprisene mellom by og bygd; prisene i byene vokser raskt, mens prisene i distriktene stagnerer eller vokser sakte. De rike og høyt utdannede samles i byene, mens arbeiderklassen presses ut av byene. Også i Norge og Norden er sentrum/periferi-aksen blitt tydeligere.
Ulikhet finner vi ikke bare i byene, men også mellom by og bygd. Mange rurale kommuner i Nord-Norge skårer langt under det nasjonale snittet for indikatorer som utdanning, helse og levealder. Blant disse er en vedvarende høy lærermangel i grunnskolen en mulig faktor som bidrar til at Nord-Norge har landets høyeste frafall i videregående skole. Dette har vart i lengre tid.