Stikkord: Fiskeripolitikk

Artikler med stikkord «fiskeripolitikk» i fagtidsskriftet Samfunn og økonomi

Se også andre temaer og stikkord og oversikt over utgaver av Samfunn og økonomi

Arbeidskraft til Distrikts-Norge: Strategiar for å sikre arbeidskraft til offentleg og privat sektor

Det er behov for fleire arbeidstakarar i Norge enn det bygder og byar sjølve kan bringe fram gjennom naturleg tilvekst. Trass i ei sterk satsing på barnehagar, går barne­talet framleis ned, og dermed blir utsiktene til å få fylt jobbane – også utover i landet – reduserte. Ein av grunnane til at distrikta slit, er at mange av dei unge søker ut av distrikta, no ikkje for å søke arbeid, men for å søke høgre utdanning.

Bærekraftig reiseliv: Turismens virkninger på lokalsamfunn og samfunnsøkonomi

I kommuner med lavt turistpress vil økt turisme i hovedsak gi positive effekter som flere arbeidsplasser og et bredere tilbud til lokalbefolkningen. I kommuner med allerede høyt besøkspress kan derimot turismevekst bidra til press i boligmarkedet, trengsel i byrom, slitasje på natur- og kulturmiljø og økte kostnader til infrastruktur, renovasjon og beredskapstjenester.

EUs ­fornybardirektiv og forsvarlig saks­behandling

Siden juli 2023 er kommunene planmyndighet for vindkraftanlegg på land, og det skal foreligge en kommunal planavklar­ing for et vindkraftanleggs lokalisering før det gis konsesjon. Hva kan en innføring av regelverket i EØS-avtalen bety for norske kommuners vetorett i vindkraftsaker, konsekvensutredning og forsvarlig saksbehandling?

Bolig, geografi og ulikhet - Bente Aasjord og Alexander Berg Erichsen - Samfunn og økonomi 2/2022

Bolig, geografi og ulikhet

De senere årene er det publisert flere studier i Vesten som peker på en økende geografisk ulikhet mellom sentrum og periferi, der fellestrekket er sterkt økende forskjeller i utvikling av boligprisene mellom by og bygd; prisene i byene vokser raskt, mens prisene i distriktene stagnerer eller vokser sakte. De rike og høyt utdannede samles i byene, mens arbeiderklassen presses ut av byene. Også i Norge og Norden er sentrum/periferi-aksen blitt tydeligere.

Den næringsaktive distriktskommunen har ei lang historie bak seg. Heilt frå dei norske kommunestyra blei etablert midt på 1800-talet, har dei folkevalde interessert seg for meir enn dei grunnleggande offentlege oppgåvene – skulestell, fattigstell og vegbygging.

DISTRIKTSKOMMUNEN – ein pådrivar for næringsutvikling

Den næringsaktive distriktskommunen har ei lang historie bak seg. Heilt frå dei norske kommunestyra blei etablert midt på 1800-talet, har dei folkevalde interessert seg for meir enn dei grunnleggande offentlege oppgåvene – skulestell, fattigstell og vegbygging.