Samfunn og økonomiLov om helseforetak ble vedtatt av Stortinget i 2001 etter en høringsrunde på seks uker ble forslaget presentert i april og vedtatt av Stortinget 12. juni 2001. Med dette ble det vedtatt at sykehusene skulle overføres til statlige foretak. Reformen var omstridt fra første dag.
Samfunn og økonomi – utgave 2 – 2021 er i sin helhet viet helseforetaksmodellen. Denne utgaven av fagtidsskriftet er et samarbeid med aksjonen Alternativ til helseforetaksmodellen, som har presenterte et forslag til alternativ organisering.
Se også andre temaer og stikkord og oversikt over utgaver av Samfunn og økonomi
Helsepersonellkommisjonen overleverte sin utredning i begynnelsen av februar. Professor emeritus Bjarne Jensen er uenig i en del av konklusjonene i utredningen, og mener at vi har råd til å skaffe nok personell til å bygge ut gode helsetjenester til folk i Norge.
Helsereformen i 2001 rettet seg inn mot to problemer: Fjerne svarteperspill (og behov for ekstrabevilgninger fra Stortinget) samt bedre den økonomiske styringen av sykehusene. Forventningene var at innføring av forretningsregnskap skulle gi «mer helse for pengene». Er dette resultatet etter 20 år?
Oslo universitetssykehus HF (OUS) og Helse Sør-Øst RHF (HSØ) planlegger en storstilt endring av sykehusstrukturen i Oslo. Planene er å legge ned Ullevål sykehus og bygge nytt på Gaustad/ Rikshospitalet og Aker. Hva vil dette bety for tilbudet av sykehustjenester og kommunale helsetjenester?
En ny organisering av sykehussektoren bør ta utgangspunkt i behovene der tjenestene utformes, i møtene mellom sykehus-
enhetene og pasientene. Bygger vi gode tjenester fra bunn, vil trolig også den overordnede styringen falle lettere på plass.
Med helseforetaksreformen i 2001 ble sykehusene organisert i forretningskonsern og underlagt regnskapsloven som er laget for forretningsdrift i privat sektor. I årene etterpå er det stadig stilt spørsmål ved om hvor egnet dette systemet er for sykehustjenester.
Helseforetaksmodellen er 20 år i år. Det er ikke sikkert at den overlever neste stortingsperiode.
En bredt sammensatt tverrpolitisk og tverrfaglig gruppe har utviklet et realistisk alternativ til helseforetaksmodellen.
Det blir påstått at det er lettere å rekruttere til store enheter og at det gir den beste kvaliteten. Det er viktig at avgjørelsen om sentralisering er tatt på riktig grunnlag. Denne artikkelen setter søkelyset på dette. Hva slags konsekvenser får det for de fødende at flere fødeinstitusjoner blir nedlagt?
For 20 år siden ble loven om helseforetak vedtatt av Stortinget. Den ble behandlet i all hast uten særskilte offentlige utredninger og stortingsmelding slik det er vanlig for store reformer. Etter en høringsrunde på seks uker ble forslaget lagt fram for Stortinget. Fra dag én var reformen svært omstridt.
Vi står overfor store utfordringer i helsetjenesten framover – en aldrende befolkning vil føre til en historisk oppgavevekst. I denne spesialutgaven har vi satt søkelyset på helseforetaksmodellen.