Stikkord: Konkurranseutsetting

Konkurranseutsetting

Artikler med temaet: Konkurranseutsetting

Konkurranseutsetting er en form for privatisering av offentlige tjenester som det offentlige tidligere har hatt ansvaret for å produsere og levere.

Ved konkurranseutsetting er tanken at ulike leverandører – både private selskaper og offentlige etater – konkurrerer om å få oppdrag for det offentlige. Konkurransen skjer ved at oppdrag legges ut til en anbudsrunde. Ideen er at konkurranse om oppdragene vil føre til større effektivitet. Ryddigere organisering ved at det ikke er de samme som bestiller tjenestene eller varene og som skal leverer dem. Denne delingen mellom den som bestiller og den som utfører kalles gjerne for en bestiller/utfører-modell.

Det er relativt stor politisk uenighet mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk når det gjelder synet på effektene av konkurranseutsetting. Evalueringer av ulike former for konkurranseutsetting har gitt sprikende svar.

Konkurranseutsetting regnes som et resultat av New Public Management i offentlig sektor.

Se også andre temaer og stikkord og oversikt over utgaver av Samfunn og økonomi

Hvordan står det til med folkestyret i Norge? 

LEDER 2/2024: Hvordan står det egentlig til med folkestyret i Norge i 2024, spør ansvarlig redaktør Fanny Voldnes. Hvilken innvirkning har EØS-avtalen? Hva skjer i kommunene? Hvordan gjennomføres offentlige innkjøp? Hva er erfaringene med NAV-reformen og helseforetaksreformen? Andre spørsmål er om vi trenger en ny maktutredning, og problemet med den økende lederismen i mange sektorer.

Har helseforetaks-reformen spilt fallitt?

Vi lever i et av verdens rikeste land. Derfor er det et paradoks at vi velger å stenge sykehusavdelinger for å spare, legge ned sykehjem fordi ­kommuneøkonomien ikke strekker til eller legge ned lokalsykehus fordi det er mer «lønnsomt» å sentralisere. Nå i 2024 er situasjonen som i 2015, at akuttfunksjoner og fødetilbud i lokal­sykehus flere steder trues med nedleggelse.

Regjeringens svar må ikke bare være «marked»

Fanny Voldnes er ny ansvarlig redaktør av Samfunn og økonomi fra nummer 1/2024. I sin leder i denne utgaven setter hun søkelyset på hva som har skjedd med styringen av offentlig sektor etter de mange reformene som er gjennomført i Norge siden 1990-tallet, ikke minst de mange såkalte markedstilpasningene av offentlig sektor.

Privat eller kommunal drift av parkene i Oslo?

Kommunale parker er fellesgoder, og ansvaret må ligge i kommunal regi. Selve driften kan settes ut på anbud til private selskaper. Det kan imidlertid ikke antas at anbudsutsetting er kostnads­effektivt. Tvert imot kan kommunal parkdrift gi lavere totalkostnader og medføre at viktige samfunnsmessige hensyn ivaretas.

Bussdrift Innlandet – anbud eller egenregi?

Kommunekonsult har sett på bussdriften i Innlandet. Samlet vurdering i rapporten er at egenregi vil være å foretrekke både ut fra ønsket om bedre styringsmuligheter for fylkeskommunen, bedre pensjonsordning for de ansatte og ikke minst lavere kostnader på lang sikt.

Fanny Voldnes - Velferdstjenester som lønnsom geskjeft - Samfunn og økonomi 1/2023

Rik på velferdstjenester – en lønnsom geskjeft

Norlandia er det første norskeide multinasjonale konsernet som driver virksomhet innenfor flere velferdstjenester. Driften omfatter barnehager, flyktningmottak, sykehjem, barnevern og sykehoteller i mange land. Konsernet hadde salgsinntekter på seks milliarder i 2021.

New Public Management - Johan Reisang - Samfunn og økonomi 1/2022

Monstermaskinen New Public Management

New Public Management (NPM), eller ny offentlig styring, er inspirert av kapitalismen i privat sektor der ansvaret deles opp og fragmenteres. Denne monstermaskinen ble født i Storbritannia på 80-tallet. Thatcher og Reagan startet det. Tony Blair og Jens Stoltenberg videreførte initiativet. De største partiene i Norge innførte NPM med stor entusiasme.

Bjarne Jensen er ansvarlig redaktør for fagtidsskriftet Samfunn og økonomi

Finansiering av offentlige velferdsordninger

Et av de viktigste spørsmålene vi står overfor i vårt land er: Hvordan skal vi utvikle og finansiere våre fellesgoder? Hvorfor mangler regjeringen handlekraft i spørsmål som er avgjørende for husholdningers og bedrifters økonomi? Det kan gå svært dårlig om regjeringen bare fortsetter å administrere systemer velgerne forventet de ville endre. Det er farlig å forespeile en politikk og så ikke følge den opp.