Samfunn og økonomiArtikler med stikkord «pensjonsreformen» i fagtidsskriftet Samfunn og økonomi
Se også andre temaer og stikkord og oversikt over utgaver av Samfunn og økonomi
Norge er nå det rikeste landet i Europa målt ved bruttonasjonalprodukt per innbygger. Likevel lever en betydelig del av innbyggerne under EUs definisjon av fattigdom. Dette gjelder særlig personer som er avhengig av trygder og andre offentlige ytelser, og unge som faller utenfor.
Utviklingen av offentlig tjenestepensjon må ses i tett sammenheng med både utviklingen av norsk økonomi, størrelsen på offentlig sektor og velferdsstaten generelt.
Dersom vi går riktig langt tilbake i historien, ender vi opp i 1814. Da ble det som blir regnet som forløperen til dagens Statens pensjonskasse, Den norske enkekasse, etablert.
I februar 2024 ble sju av partiene på Stortinget enige om et nytt pensjonsforlik. Mottakelsen har vært blandet. Noen frykter at det å øke nedre aldersgrense vil medføre en forverring for dem som ikke kan kompensere for økningen gjennom lengre yrkesdeltakelse. Samtidig er det gledelig at en sliterordning er på plass.
Hovedmålet for pensjonsreformen var at den skulle stimulere til at folk arbeidet lenger. Men offentlig ansatte kan få lavere og lavere pensjon jo lenger de arbeider ut over normal pensjonsalder. Da har de gått i den såkalte Samordningsfella. Navnet har ordningen fått fordi offentlige arbeidsgivere og de offentlige pensjonskassene ikke har informert om denne virkningen.
Sysselsettingen blant seniorer er ikke spesielt imponerende. Omstillinger og nedbemanninger i arbeidslivet fører med seg at mange eldre støtes ut av arbeidslivet. Men vi har ingen politikk for å forebygge og håndtere dette på en god måte i Norge. Det bør og kan vi skaffe oss, skriver Bjørn Einar Halvorsen.
Et arbeidsliv hvor flere arbeider lenger, blir av mange ansett som helt nødvendig for at vi skal ha sosialt bærekraftige samfunn med en aldrende befolkning. Hvordan fungerer det eksisterende systemet i offentlig sektor for dem som allerede er eller planlegger å bli pensjonister? Hva er bestemmende for valgene som tas?
Et viktig mål for Pensjonsutvalget sommeren 2022 var å sikre pensjonssystemets økonomiske bærekraft, samtidig som systemet er sosialt bærekraftig. Disse to bærekraftsmålene står tilsynelatende i motsetning til hverandre. Hvordan kan vi vite hva vi har råd til mange tiår fram i tid?
Fagforbundet organiserer nesten 50 000 unge medlemmer, og Fagforbundet Ung jobber for at de og unge tillitsvalgte skal få bedre kunnskap om pensjon. Fagforbundet Ung ønsker trygge og rettferdige pensjoner i framtida som fellesskapet tar ansvaret for.
Historien om hvordan vårt trygde- og pensjonssystem ble utviklet fram til vi fikk folketrygden i 1967. Artikkelen bygger på et upublisert manus av daværende underdirektør Frank Tennung, som døde rett etter at lovarbeidet var gjennomført og forelagt Stortinget.