Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar 2012.
Blant de mest sentrale virkemidlene var:
– lovpålagt samarbeidsavtale mellom kommuner og regionale helseforetak
– kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten
– kommunalt betalingsansvar for utskrivingsklare pasiente
– ny kommunal plikt til å tilby døgnopphold til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp
Samhandlingsreformen ble i sin tid presentert av daværende helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen. Stortingsmelding 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen – Rett behandling – på rett sted – til rett tid ble presentert av Jens Stoltenbergs andre regjering i juni 2009.
Reformen ble konkretisert i Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015).
Samhandlingsmodellen har blitt møtt av mye kritikk og har ikke ført til noen sømløs samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
I 2019 innførte derfor daværende helseminister, Bent Høie en ny ordning med 19 helsefellesskap som et hovedgrepene i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023. Helsefellesskapene er en slag videreføring av samhandlingsmodellen.
Samhandlingsreformen blir gjerne sett på som en reform med trekk fra New Public Management.